- Hvorfor tar alle bilder av oss?

Det er mediesirkus utenfor Sofienberg kirke.

Fotografer og journalister tråkker rundt mellom romfolk som lager mat, spiller kort og mekker bil.

"Excuse me. Foto ok?"

Et eldre ektepar sover på en madrass på kirketrappen.

Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) kommer tråkkende på sykkelen for å snakke med TV2, som har parkert sin satellittbil ved kirketrappen.

 

- En offentlig fornærmelse

Langs gjerdene står skuelystne som peker og snakker seg imellom. Fire politibiler står oppstilt i området rundt kirken.

Plutselig blir Aftenposten kontaktet av en romkvinne i 30 årene. Hun hører at vi har med tolk, og lurer på hvorfor alle tar bilder av dem.

- Jeg synes ikke dette er ok. Nå har vi blitt kastet rundt fra sted til sted lenge. Vi vil bare være i fred. Det er fornærmende, alle ser på oss. Det er plagsomt, sier kvinnen.

- Politiet kan ikke bestemme over den presten som har vært snill og lar oss bo her. De kunne jage oss før, men ikke nå. Så hvorfor kommer alle hit og tar bilder, lurer kvinnen.

Av frykt for å få problemer med politiet vil hun ikke ha navnet eller bildet sitt i avisen.

- Tjente 30 kroner i dag

Kvinnen lurer på om vi eller noen andre aviser har skrevet noe som gjør nordmenn mindre vennlig innstilt til tiggere:

- I dag har jeg bare tjent 30 kroner. Det må være noe som har skjedd, forklarer hun

Aftenposten forteller om politiets krimstatistikk så langt i 2012, der rumenere for første gang er den største utenlandske gruppen.

- De som driver med det må settes på flyet hjem. Men de kan ikke straffe alle romfolk fordi noen er kriminelle. Jeg skjønner at politiet blir mistenksomme, men når man sitter og tigger som meg, kan man ikke stjele samtidig.

- Noen hevder tiggingen er organisert, og at bakmenn stikker av med pengene?

Kvinnen nøler litt før hun svarer:

- Vi blir ikke tvunget til noe som helst. Alle her har sin egen familie å ta vare på. Selv har jeg seks barn i Romania. Når jeg klarer å samle inn 500 kroner i løpet av en uke gir jeg det ikke bort til noen andre – jeg sender det rett hjem til familien. Hadde vi hørt om bakmenn som organiserer og tar pengene, hadde vi anmeldt det til politiet, hevder kvinnen.

- Nordmenn respekterer meg

I et hjørne av kirkeplassen bor Michail Konstantin i telt med sin kone. Han har bodd i Norge i fem år nå.

De bor ute - sommer som vinter.

- Ingen har tilbudt meg steder å bo. Jeg sover på gaten. Jeg kan ikke betale 1300 kroner for et hotellrom. Jeg jobber som gatemusikant ved kirken i sentrum eller på Skøyen. Bare spør. Alle der nede kjenner meg, sier Konstantin.

Han forklarer at han tjener 100 til 150 kroner om dagen som gatemusikant. Før spilte han trompet og saksofon, men etter at han mistet tennene har det blitt mest fløyte og trekkspill.

Han merker at det har blitt hardere konkurranse om småpengene på gaten. Det er mindre i koppen enn før.

Men å dra fra Norge er ikke aktuelt.

- Selv om noen setter en pistol til hodet mitt vil jeg ikke reise tilbake til Romania. Jeg vil være her. Jeg klarer å tjene nok til å leve, og nordmenn respekterer meg.

- Nordmenn er ikke som noe annet folk i verden. De er gavmilde og tålmodige. Jeg vil gjerne at gud skal holde nordmennene i hendene for at de skal ha det bra, sier Konstantin.

- Mange andre her hevder de blir trakassert av politiet. Har du merket noe til det?

- Noen få av dem misbruker makten. Jeg har opplevd at politi har sparket til grillen vi har kjøpt i butikken. Og jeg har fått en bot for ingenting. Jeg hører også rykter fra andre i miljøet. Politiet må ta det rolig med bøtene de skriver ut. Politiet tjener over 30.000 i måneden. Vi tjener 800. Folk har ikke mulighet til å betale bøtene politiet skriver ut, sier Konstantin.

Naboene behøver ikke være redde

Like ved kirkens personalinngang jobber Costinel Hillescu intenst med å skifte olje på varebilen som har fraktet han og familien til Oslo. I bakgrunnen lager kona kyllingrett.

- Vi er her fordi vi ikke har noe annet sted å være. Vi får bøter og blir jaget bort av politiet, også når vi sover i bilen på en parkeringsplass. Når vi skal pante flasker eller skal handle i vanlige dagligvareforretninger hender det også vi blir jaget ut, forklarer Hillescu.

Han har vært i Oslo i tre måneder, og sier han kom for å samle flasker. I løpet av en dag kan han tjene mellom 100 og 300 kroner. Målet er å finne seg et permanent sted å bo og en jobb.

 

- Helst bygningsarbeid eller maling. Jeg kan gjøre det meste, sier Hillescu.

- Naboer klager på at romfolk forsøpler og går på do i parkene rundt om i byen. Hva tenker du om det?

- Det er ikke sant, hevder Hillescu og rister på hodet.

- Det er bra at vi får være her ved kirken. Vi skal rydde etter oss og skal ikke plage noen.

Støtter dem 100 prosent

Utenfor kirken kommer Rolf Vorhaug løpende. Han har bodd i området i 20 år.

- Er du journalist? Skriv at jeg støtter denne leiren 100 prosent. Jeg er så lei av rasisme mot romfolket, sier en engasjert Vorhaug.

- Alle har krav på et sted å bo. De bør få sove i parkene og i bilene sine uten å bli jaget av politiet. Selv om det er kriminelle blant dem, gjelder det ikke alle. Kriminelle finnes over alt, også blant oss. Det er fulle folk som pisser på veggen utenfor stua mi hver helg, sier Vorhaug.

Håvard Ostnes er ikke like begeistret.

Han bor i 1. etasje i gaten rett nedenfor Sofienberg kirke.

- Vi er jo redd for innbrudd og at de skal gjøre fra seg i nabolaget. Jeg støtter tigging, men vil ikke ha 200 tiggere samlet rett utenfor soverommet. mange av dem sier at de kommer for å få jobb, men vet nok innerst inne at de ikke kommer til å få det, sier Ostnes.

- Når 68 av 69 tiggere politiet sjekker har kriminelt rulleblad, skjønner du hvordan det ligger an. Du ser jo hvor mange politibiler som er her nå. Det blir man litt bekymret av. De er jo ikke her uten grunn.

Ikke noen varig løsning

Etter et krisemøte mellom kommunen og kirken tirsdag har man blitt enige om at fagfolk innen smittevern og helsevern skal se på tilstandene i leiren. De vil ta stilling til hvor lenge leiren kan holdes åpen.

For prost Ingar Seierstad kom saken svært overraskende. Han kom tilbake fra ferie søndag.

Mandag måtte han uttale seg i det som finnes av medier.

- Romfolket har en lang og kronglete historie i Europa. De utfordringene løses ikke innenfor disse murene. I en periode kan vi kanskje være medmennesker og bidra til å gi saken et ansikt. Men noe varig bosted for romfolket er dette ikke, sier Seierstad.