- Jeg bruker helt bevisst mørkhudede mennesker

Tre menn står og prater. Den ene mannen har et kjortellignende, hvitt antrekk. Alle har mørk hud. Illustrasjonen er unik. For når boligprosjekter i Oslo markedsføres, er det jevnt over bare hvite mennesker med på tegningene, slik Aften viste i går. I dette boligprosjektet på Holmlia kan man få inntrykk av at man vil tilstrebe et flerkulturelt miljø.

De tre mørkhudede mennene er plassert inn i OBOS' nye boligprosjekt Ravnkollåsen på Holmlia – i en av byens mest flerkulturelle bydeler, Søndre Nordstrand.

Unikus har laget illustrasjonene, og illustratør Stian Ramseng står bak tegningen.

Vil gjerne legge inn hijaber

Les også

Oslo er blendahvitt på tegnebrettet

Når arkitektene tegner nye prosjekter, selger de glansbilder avet helhvitt Oslo. Selv ikke på tegningen av Tøyensenteret er det en hijab å se.

- Det er helt bevisst å bruke mørkhudede mennesker. Jeg visste ikke at tegningene skulle være fra Holmlia, men jeg liker å bruke alle etnisiteter, sier Ramseng.

Han har tre illustrasjonsbiblioteker på PC-en, men det er få flerkulturelle mennesker å velge mellom i dem. Han synes menneskene i slike biblioteker fremstår litt for kule. At de ikke ligner på den vanlige mannen i gata.

- Helst vil jeg legge inn mennesker med hijaber, sarier og mørk hud, men disse bibliotekene er veldig kostbare. Skal man skape liv i en illustrasjon, må man bruke den etnisiteten som bor der. Jeg har veldig lyst til å kjøpe en "muslimpakke", om jeg kan kalle det det, sier Ramseng.

Får boligområdet lav status?

Akhenaton de Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), har studert illustrasjonene i prosjektet på Holmlia. Han lurer på hvorfor akkurat dette selges inn slik, når andre prosjekter selges inn med hvite kvinner og menn med olabukser og solbriller.

- Vi vet at etnisk norske flytter ut når for mange utlendinger flytter inn. Tenker markedsførerne at kjøpesterke grupper ikke vil kjøpe hvis det blir for mange utlendinger i boligområdet? Er de bevisste på hva slags mennesker som tegnes inn fordi minoriteter gir boligområdet lav status? undrer de Leon, som ønsker seg mer bevissthet rundt temaet.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i OBOS er det ikke en bevisst strategi å ha mørkhudede på Holmlia-prosjektet.

- Målet er å gjøre tegningene så tiltalende som mulig. Det skal være så nært opp til virkeligheten som mulig, slik at kjøperne ikke blir villedet. Det har ikke vært noe tema hva slags mennesker som skal være på tegningene. Men det kan hende det bør være et tema og at vi bør tenke på det i fremtidige prosjekter, sier Pettersen.

Bestiller ikke noen spesiell etnisitet

- I de bibliotekene vi har tilgjengelig, er det et begrenset utvalg. Det er et internasjonalt bibliotek, og derfor er det flere etnisiteter i utvalget. Det er ikke så ofte vi bruker asiater når vi tegner kataloghus. Men dette prosjektet er jo på Holmlia i Oslo, så da er det nok tenkt noe her, sier markedsansvarlig Elin Joakimsen Bang i Unikus.

- Hvem velger menneskenes etnisitet, oppdragsgiver eller dere som illustrerer?

- Stort sett er det vi som velger. Enkelte oppdragsgivere bestiller familier med barn. Men jeg har ikke opplevd at de bestiller etnisitet, sier hun.

At utvalget er snevert, oppdaget illustratør Stian Ramseng da han skulle illustrere forsamlingslokalet til en kristen organisasjon.

- Jeg fant noen damer med altfor korte skjørt. For å få dem til å passe inn i miljøet, dro jeg litt i skjørtene, forklarer illustratøren.