Torben Grue løfter en bitte liten kjøttmeis ut av fuglekassen. Den er knapt en og en halv uke gammel og har ikke åpnet øynene ennå. Skjelvende, fjærflekket og pjuskete forsvinner den nesten i Grues hånd. Han registrerer artsnavn og ringnummer i en bok før han klemmer en liten metallring forsiktig rundt et av bena med en tang.
I Maridalen henger det hundretalls møysommelig snekrede fuglekasser. De er hengt opp av Grue og vennene hans i Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe, og er en viktig del av en omfattende registrering av fugler. Fugleungene som klekkes i kassene blir merket før de rekker å ta sine første vingeslag, og ringene gjør det mulig å registrere adferden til fuglene: hvor gamle de blir og hvor de flyr. All informasjonen blir brukt i forskning.
- Det er viktig å gjøre en nøyaktig jobb uten å bruke for lang tid. Hvis ungene er store, hender det at de plutselig finner ut at de skal fly vekk, selv om de ikke kan fly ennå. Da faller de rett ned, og vi må krype rundt og lete etter dem i gresset.
- Hvis man tar på en fugleunge, vil ikke foreldrene avvise ungen etterpå?
- Det er faktisk en myte, men myten beskytter fuglene. Det er jo ikke bra om de blir for mye forstyrret.
Nyttig hobby
Grue har fått kjeft for at alle måkene og endene i Akerselva er ringmerket, men forteller at fuglene har vært et mysterium, ingen har skjønt hvor de er blitt av om vinteren.
- En av Akerselva-endene ble faktisk skutt ned i Russland. Litt stusslig at den kom seg helt dit bare for å bli drept.
- Men hvorfor registrerer dere til og med måkene, som er til bry for mange?
- Måkene i Oslo er interessante, bestanden varierer veldig. Plutselig er det mange av én type måke, og så er de borte. Flere av måkene vi ringmerker blir funnet igjen i Marokko.
Grue forteller at det finnes fuglenerder i de fleste land – heldigvis. Når noen ser en ringmerket fugl i kikkerten eller finner en fremmed fugl på bilder de har tatt, registrerer de fuglen i en verdensomspennende database. Der kan Grue og hans kompanjonger finne igjen "sine" fugler.
Engasjerer
En skoleklasse planla å snekre fuglekasser til Grue. Hver elev skulle få navnet sitt på fuglekassen og dermed sin egen fuglefamilie, som Grue skulle ringmerke og følge opp utover høsten. Ønsket var sterkere enn viljen, men Grue håper på større oppslutning om fuglekasseprosjektet neste vår.
- Alle kan i utgangspunktet lage kasser selv og henge opp i hagen eller i nærområdet, så lenge man ikke skader trærne.
Fuglekassene i Maridalen har Grue snekret selv etter eget design. For å skjerme treet fester han kassene med en wire som kan utvides med det voksende treet. En trekloss mellom wiren og barken sørger for et mykt, men stødig feste.
- Jeg er blitt spurt om jeg gjør noe galt mot naturen når jeg lager falske hus til fuglene, og det er jo et poeng, sier Grue.
- Men det er ikke naturlig å drive rovdrift på skogen slik vi gjør i dag, heller. Denne kjøttmeisfamilien hadde kanskje funnet et sted å ha reir selv, men jeg liker å tro at jeg gjør det enklere.
Ble skjelt ut
- Får du mange kritiske spørsmål?
- Nesten for lite, sier Grue.
- Vi ringmerket en svane på Operaen i fjor, og det så ganske voldsomt ut. De er store fugler, så det ble et lite basketak. Plutselig kom en mann bort og begynte å skjelle oss ut. "Takk for at du sa ifra", sa jeg da. Det er godt å se at andre også bryr seg om fuglene. I tillegg gir det meg en sjanse til å spre kunnskap.
Gode historier følger med
Sildemåken er den eneste av måkeartene i Norge som trekker langt. De sørnorske trekker til Vest-Afrika, de nordnorske trekker til Øst-Afrika via Midtøsten.
- En sildemåke ringmerket i Norge ble fanget av en lokal fisker i Uganda, forteller Alf Tore Mjøs, leder for Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum.
- Han så ringen og tok med måken til den norske ambassaden for å kassere "finnerlønn". Fuglen var fortsatt levende, og bet ambassadøren til blods.
Da en fiskeørn med norsk ringmerke ble fanget på Elfenbenskysten, skapte det lokalt rabalder.
- De som fanget den hadde aldri sett en ringmerket fugl før, og var overbevist om at et "åndevesen" hadde satt på ringen, ler Mjøs.
- En datakyndig person hørte om historien og fikk registrert fuglen i ringmerkingsdatabasen på Internett. Det endte med at jeg ble invitert til Elfenbenskysten for å vise fuglefangerne at jeg ikke hadde festet ringen fordi jeg var "a genius" som det sto i e-posten. Meningen var nok å skrive "genie", som betyr ånd.
- Jeg har satt metallbeslag rundt hullet der fuglene flyr inn og ut av kassen, så ikke hakkespetten kan dundre seg inn med nebbet sitt og spise alle ungene. Den skal jo ha mat den også, men det er ikke hakkespettforing jeg driver med.
Foreldrene til fugleungene knatrer aggressivt oppe i trærne noen meter over kassen, men Grue blir sjelden angrepet av sinte foresatte. - Måker og ugler kan bokstavelig talt fly på deg. Troster kan bæsje på oss i protest.
Grue tar ut en tom, hvit tøypose og henger den i en snor rundt nakken. Der skal de ferdig ringmerkede fugleungene få hvile i en haug mens han jobber. - De ligger jo oppå hverandre i fuglekassen også.
- Denne kommer nok dessverre til å dø, sier Grue og ringmerker et lite krek som er mye mindre enn søsknene sine. – Nå ble jeg ekstra glad i den, han kan vi gi et navn til! Fugleungen får navnet Vilje, og blir skånsomt lagt opp i posen med sine navnløse søsken.