Lekkert hos Louise

- Du kan ikke mene at vi skal på Louise? Kan vi ikke dra på gjenbesøk på Lofoten? Olivia er ikke overdrevent happy for ukens gastronomiske mål.

Og skepsisen er ikke ubegrunnet. De siste årene har Brygga lokket med mer spennende steder enn dette. Veteranen Lofoten er nevnt, men også Bord, Front og Bacalao er blitt oppfattet som mer smakfulle enn D/S Louise, som har hatt rykte som kjedelig og dyr. Et sted for folk som ikke tok seg bryet med å gå litt lenger ut på Brygga.

Friskmeldt

Men så har vi hørt rykter om at Louise slett ikke er så ille, og våre konkurrenter i den lille lakserøde næringslivsavisen har friskmeldt stedet, og det var mange nok grunner til å finne ut om det faktisk hadde skjedd noe nytt på kjøkkenet.

Så en varm sommerkveld er det vår tur. Vi er ikke alene, men får et fint bord ute, så vi kan følge trafikken langs bryggepromenaden. Et glass sancerre setter oss i den riktige stemning, og vi kaster oss over menyen.

- Dette ser nå i hvert fall spennende ut på papiret, sier skeptikeren Olivia, som raskt bestemmer seg for den spanske klassiker gazpacho. Etter første skje er Olivias skepsis borte. Suppen er tykk, finmalt, kald og sterk. En fantastisk start på sommermiddagen.

Avansert mos

Skipper'n velger kamskjell med brandade. Sistnevnte er en avansert potetmos iblandet hvit fisk. Retten stammer egentlig fra Provence i Frankrike.

Kamskjellene er store og saftige og har såvidt vært innom grillen på vei fra kjøkken til bord. Brandaden har nok også sett noen hvitløksfedd, og sammen med en elegant og syrlig mangochutney gjør den Skipper'n like lyrisk som Olivia. Glemt er ønsket om å være andre steder på Brygga enn akkurat her.

Som hovedrett velger vi gjørs og saltimbocca, selv om det kanskje er litt pussig med ferskvannsfisk her, så få meter fra havet. Fisken serveres pannestekt med bønnesalat, bacon og med en kraftig rødvinssaus. Fisken er fin og hvit, og tilbehøret tar ikke over for fiskesmaken, men gir den fylde og utvidet perspektiv. Langt unna kjedelig turistfelle-mat, altså.

Hopp i . . .

Saltimbocca er ikke et eller annet med salt, men italiensk for "hopp i munnen".

Så godt skal det altså være, og det er ikke langt unna at retten har sine store ord i behold. Kalvekjøttet er banket og rullet sammen med skinke. Her er det servert med sukkererter, morkler og en sjelfull madeirasaus. Den kunne det gjerne vært litt mer av.

Den tilstedeværende svenske kelner anbefaler et glass D'Alba til kalven, og det passer så godt at det faktisk blir to glass.

Med en brulee-variant på menyen er Skipper'n sjelden i tvil om dessertvalget, men denne gang overrasker han både seg selv og Olivia med å velge en lime og chilipannacotta.

Pannacotta er vel egentlig Italias svar på karamellpudding. Denne fløtepuddingen er "spritet" opp med chili og lime og dandert med multesaus. Anbefales! Olivias sorbet er det ikke et vondt ord om.

D/S Louise er friskmeldt så det holder.