Hvorfor kjenner ingen til Kirsten Heiberg?

Natt til 10. november 1938 starter nazistene en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Rundt 200 jøder blir slått i hjel, 267 synagoger brent ned og over 7 500 butikker ble vandalisert. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder ført til konsentrasjonsleirer.

En måned seinere debuterer en tredve år gammel Kirsten Heiberg i sin første film i Tyskland. Den blir en stor suksess og allerede dagen etterpå har Adolf Hitler bestilt en kopi til sitt arkiv. To år seinere blir Norge okkupert av nazistene. Kirsten blir værende i Tyskland og lever et glamorøst liv som en av de største skuespillerinnene.

I Norge fikk hun bare små roller, men et gjestespill i Wien i 1937 sikrer henne et innpass på de tyske scenene. I 1938 gifter hun seg med den tyske filmkomponisten Franz Grothe. Mellom 1932 og 1966 medvirker hun i 26 filmer og spiller inn 29 plater.

I Tyskland får Kirsten Heiberg de store filmrollene, kjører de fineste bilene og bære de dyreste diamantene. Det finnes ingen litteratur på Kirsten Heiberg. Hvorfor det?

Under krigen rømte mange av de tyske skuespillerne ut av landet. Skulle hun ofre alt dette for å være politisk korrekt? Hun som nettopp hadde giftet seg? Kirsten Heiberg ble værende. Denne avgjørelsen gjorde nok at hun aldri skulle få noen videre skuespillerkarriere i ettertiden. Hun levde et svært glamorøst liv i 6-7 år. Men etter det tar det slutt.

Hun var stjerne. Hun var flott og vakker. En mystisk femme fatale. Og en stor kontrast til de noe trauste tyske skuespillerne. Hun var fristerinnen. Men ikke noe sexsymbol. Hun var den sofistikerte. Som en Audry Hepburn, eller Kahtrine Hepburn. Og hun la aldri skjul på sin store inspirasjon – Marlene Dietrich.

- Hun hadde noen fine år, selv om hun fikk merke krigen i hverdagen, forteller skuespiller Elsa Aanensen. Hun står bak forestillingen ”Glamour for Goebbles” som omhandler Kristen Heibergs liv.

Da hun og instruktør Øyvind Osmo Eriksen ble tipset om Kirsten Heiberg, hadde de aldri hørt om henne. Da de leitet etter dokumentasjon, artikler, filmer og bilder – fant de nesten ingenting. Verken i Norge eller Tyskland. Aftenpostens arkiver inneholder ti bilder av henne. Hvorfor det?

- Det er veldig merkelig at vi ikke har hørt noe om henne.

Oslopuls har vært i kontakt med flere skuespillere som ikke ønsker å uttale seg om Kirsten Heiberg. Unntak heter Lise Fjeldstad. Da hun i 1971 spilte Hedda Gabler på Det Norske Teatret, og da stykket skulle turnere gjestespilte Kirsten Heiberg.

- Hun var en flott dame. Og hun hadde utstrålingen til en stjerne. Jeg vet ikke mye om hennes historie annet enn at hun var veldig hyggelig, forteller Fjeldstad.

Tilbake i Norge blir Kristen Heiberg nektet innpass i teatrene og får nesten ikke roller. Det går mange år før hun får spille. Leif Juster gir henne noen småroller på Edderkoppen teater, men Kirsten bestemmer seg etter hvert for å forlate Oslo. Hun drar til Trondheim og Trødelag teater. Under krigen ble teatersjefen der henrettet, og de som ansatte henne har nok ikke kjent til bakgrunnen hennes.

- Hun fikk føle konsekvensene av valget hun tok, forteller Aanensen.

Kirsten Heiberg har uttalt at hun aldri stod inne for politikken til nazistene. De fryktet at hun skulle ytre seg mot dem på teatrene, og så helst at hun holdt seg til filmen. Som i seg selv var veldig propaganda-basert. Men etter at hun nektet å melde seg inn i NSDAP ble hun svartelistet fra teatre og radio i to år. Etter dette blir hun også dysset ned i Tyskland.

Andre norske stjerner som operasangerinne Kirsten Flagstad og isdanserinne Sonia Hennie oppnådde også stor suksess her. Men de oppnådde også internasjonal karriere, mens Heibergs karriere begrenset seg til kun Tyskland.

Filmrollene i Tyskland gjorde at tilbudene kom fra Hollywood. Men Kirsten valgte kjærligheten, og ble hos sin Franz i Berlin. En gang mellom 1945 og 1952 flytter Kirsten tilbake til Norge. Franz drar til Hollywood for å jobbe som filmkomponist. De skilles.

Hun ønsker å beskytte seg fra teatermiljøet i hovedstaden og drar til Trondheim. Der blir hun mer og mer en diva, og er stadig å se på byen ikledd pels og gullenker. Heiberg skal visstnok være en person som mange eldre trøndere har visst om. Ellers i landet får hun aldri noen anerkjennelse. Og vil kanskje aldri få det så lenge generasjonen som opplevde krigen er i live.

Okkupasjonstiden er et tabubelagt kapittel. Norgespatriotismen gav oss Max Manus og ”Gutta på skauen”. Kirsten Heiberg er det ingen som vil snakke om.

Hennes siste år tilbringer Kirsten Heiberg i Oslo, der hun jobber i forskjellige kiosker. Hun rekker å bli 69 år og dør ensom.

Det vites ikke om hun var kynisk i sitt valg, eller om hun bare var naiv.

- Hun fikk sin sjanse og tok den, tror Aanensen.

Kirsten Heiberg angret aldri på valgene hun tok. Men hun forblir et mysterium.

Artikkelen er basert på samtale med Elsa Aanensen og fakta fra Wikipedia.