Østlig mat på Oslo vest

- Vinderen? Den yngste fnyser lett over søndagens spisestedforslag. Hun er overfølsom for soss, men blir med siden det lokkes med sushi.I det gamle lokalet til Café Spesial, slett ikke noe dårlig spisested det heller, startet Jonoe i fjor høst. Det noe pussige navnet kommer nok fra dem som står bak; Jonathan og Pinoe. Rå estetikk
Og det måtte jo komme et sushisted til beste vest. Det er ikke mange meterne opp til områdets møbelmekka R.O.O.M. Moderne interiør og rå fisk er stramme uttrykk for moderne estetikk. Ikke rart at den trendobservante forfatter Torgrim Eggen i sin debutroman fra 1992 - om den fallerte japp - skriver med stor entusiasme og mye innsikt om sushi. Men altså, Vinderen, senvinteren 2008: Menyen på Jonoe byr på muligheter til å velge bit for bit eller faste menyer: Den yngste og Olivia går for en jonoe bento, en kombinasjon av nigiri, maki, kongereker på spyd og salat. Skipper'n velger en bonzai, en treretter. Først ut fra treretteren er en sashimi & ponzu. Oversatt betyr det tynne skiver med laks og kveite med husets ponzusaus, som er sitronsaft blandet med soyasaus. Det hele garnert med vårløk og lakserogn. Og du verden. Dette er forførende smaksrikt, enkelt, men nyansert. Det eneste problemet er å få opp alle lakserognene med pinner. Råvarene er førsteklasses og den lett syrlige sausen, eller dippen, er meget elegant. Presset ris
Jonoe bento-bestillingen kommer lekkert dandert på en lang, smal tallerken. Og som selvutnevnte kjennere vet, så er nigirisushi det samme som vi andre litt upresist kaller sushi, altså presset ris med rå fisk oppå. Her er bitene kanskje i største laget, men smaken og designen er det lite å si på. Det smaker ferskt, maritimt og forfriskende. Risen, som på billigere steder kan være litt "tung", er her lett og luftig. Selv ingefæren virker friskere og kraftigere enn vi er vant til. Også makiene, sushi som er rullet, faller i smak så det holder. Og la oss ikke glemme de lett ristede kongerekene! Sprøgrillet! Salat ikke kjedelig
Den langstrakte tallerkenen inneholder nok biter til å gjøre både Olivia og den yngste fornøyd. Imens får Skipper'n sin skalldyrsalat. Det kan høres kjedelig ut, men den er lysår unna Thousand Island og traurige salatblader. Her er vakkert dandert kamskjell, kongereke, kongekrabbe, chili og avocado med en dæsj soyasaus. En maritim opplevelse med pinner. Som tredjerett får Skipper'n sin sushi med nigiri og maki (noen færre biter) og kan bare være enig med de andre. Dette holder høyt nivå. Ta med hjem
Den søte avslutning består av moussekake, enten sjokolade eller pasjonsfrukt. Vi tar en av hver og begge kommer med ananas, dragefrukt og jordbær. Friske, søte og syrlig begge to, men Skipper'n mener pasjonsfrukten er best, mens den yngste stemmer på sjokoladen. Fullt er det også en søndag ettermiddag, ikke så rart det, egentlig. For den som ikke får plass, eller helst spiser hjemme: Det er stadig folk innom og henter take away-bestillinger . . .