Lett og intelligent narredans
Vicky Cristina Barcelona: Woody Allen er igjen gjennomført morsom, i en riktig vital og uhøytidelig bagatell av en karikaturkomedie.
123456
Les reportasje fra Cannes:
Mange hadde avskrevet Woody Allen som uinspirert dyster gubbe. Men 73-åringen har fått Cannes-festivalen til å le, nærmest juble. Og det skyldes ikke bare at hovedprogrammet er uvanlig problemorientert i år.Vicky Cristina Barcelonaer en ren og skjær bagatell av en komedie, men morsom og klok.
Selvsagt må Allen understreke at for ham er livet smertefullt og uten mening, den aldrende klovnens depressive melankoli. Men etter at programerklæringen er avlevert til å begynne med, setter han i gang sin komiske kjærlighetskarusell. Den er uten sjelekvalme underveis, men savner ikke en viss kjerne av mening. Vi er med på en lett berusende lek i grenselandet mellom rolle og virkelighet, liv og drøm. Den kan minne litt om hans En midtsommernatts sexkomedieetter Shakespeare eller forbildet Ingmar Bergmans ubesværede og perlende Sommernattens smil. Smilet vant i 1955 pris i Cannes. Woody stiller som alltid i hovedmønstringen, men utenfor dansen rundt Gullpalmen.
Vicky og Cristina er unge amerikanske venninner som drar til Barcelona på sommerferie. Allens nye muse, Scarlett Johansson, er søkende og usikker på sine livsvalg. Rebecca Hall er solid forlovet og på vei inn i en meget strukturert tilværelse, med begrenset horisont.Så møter de en forførende og sexy maler (Oscar-vinner Javier Bardem, monsteret fra No Country For Old Men.) Forgjeves har han slitt seg løs fra et stormfullt forhold til sin ekshustru, fagre, begavede og nokså sprø Penelope Cruz.Rollelisten gir en rekke ertende portretter, en riktig karikaturkomedie. Må jeg få si at spanjolene er best, men så er de på hjemmebane, om mønstret aldri så mye er Allens.
Selv spiller han ikke denne gang, men underholder oss med småpikante og aparte konflikter, boblende overraskelser. De forfrisker og forgyller en spinkel historie full av forslitte elementer. Dialogen blir aldri tråkig og sytende, der den flyter via lange, uklippede scener. De lokale turistmyndigheter må fryde seg over amerikanerens lekre og romantiske Spania.Narredansen er knitrende intelligent, enda et tegn på at den fjærlette komedie absolutt kan være A Country For Old Men. Filmen vil ikke veie tungt i Allens produksjon. Den slags bagateller vil vi nødig unnvære. Den sprer glede, er estetisk fornøyelige, samt til en viss ettertanke, som ikke overbelastes.
- Sexy komedie fra Woody Allen
Mange hadde avskrevet Woody Allen som uinspirert dyster gubbe. Men 73-åringen har fått Cannes-festivalen til å le, nærmest juble. Og det skyldes ikke bare at hovedprogrammet er uvanlig problemorientert i år.Vicky Cristina Barcelonaer en ren og skjær bagatell av en komedie, men morsom og klok.
Karusell.
Selvsagt må Allen understreke at for ham er livet smertefullt og uten mening, den aldrende klovnens depressive melankoli. Men etter at programerklæringen er avlevert til å begynne med, setter han i gang sin komiske kjærlighetskarusell. Den er uten sjelekvalme underveis, men savner ikke en viss kjerne av mening. Vi er med på en lett berusende lek i grenselandet mellom rolle og virkelighet, liv og drøm. Den kan minne litt om hans En midtsommernatts sexkomedieetter Shakespeare eller forbildet Ingmar Bergmans ubesværede og perlende Sommernattens smil. Smilet vant i 1955 pris i Cannes. Woody stiller som alltid i hovedmønstringen, men utenfor dansen rundt Gullpalmen.
Sommer.
Vicky og Cristina er unge amerikanske venninner som drar til Barcelona på sommerferie. Allens nye muse, Scarlett Johansson, er søkende og usikker på sine livsvalg. Rebecca Hall er solid forlovet og på vei inn i en meget strukturert tilværelse, med begrenset horisont.Så møter de en forførende og sexy maler (Oscar-vinner Javier Bardem, monsteret fra No Country For Old Men.) Forgjeves har han slitt seg løs fra et stormfullt forhold til sin ekshustru, fagre, begavede og nokså sprø Penelope Cruz.Rollelisten gir en rekke ertende portretter, en riktig karikaturkomedie. Må jeg få si at spanjolene er best, men så er de på hjemmebane, om mønstret aldri så mye er Allens.
Forgyller.
Selv spiller han ikke denne gang, men underholder oss med småpikante og aparte konflikter, boblende overraskelser. De forfrisker og forgyller en spinkel historie full av forslitte elementer. Dialogen blir aldri tråkig og sytende, der den flyter via lange, uklippede scener. De lokale turistmyndigheter må fryde seg over amerikanerens lekre og romantiske Spania.Narredansen er knitrende intelligent, enda et tegn på at den fjærlette komedie absolutt kan være A Country For Old Men. Filmen vil ikke veie tungt i Allens produksjon. Den slags bagateller vil vi nødig unnvære. Den sprer glede, er estetisk fornøyelige, samt til en viss ettertanke, som ikke overbelastes.
Blek kopi av klassiker. Anmeldelsen av "Cassandra's Dream"
Sex og kjærlighet på Manhattan
Sjarmerende krimkomedie: Anmeldelsen av Scoop
Woody Allen: - Jeg er ingen kunstner
Les også:
Siste fra seksjon
-
Oslofolket nyter finværet mens de kan
Mange er ute i et tjuetalls varmegrader og stekende sol langs Havnepromenaden søndag.
