-
Posthallen har ambisjoner om å by på en gourmetopplevelse, ut fra hvordan dagens femretter er komponert, mener Aftenpostens anmelder.FOTO: Monica Strømdahl
Nær perfekt post
Allerede ved første forrett skjønner vi at dette kommer til å bli litt av en opplevelse: – Kjenn den smaken! Så konsentrert. Utrolig!
Bordvenninnen er behørig imponert. Det samme er jeg – her har man tenkt både smak, tekstur og utseende.
Resultatet er en serie smakskombinasjoner og -eksplosjoner som pirrer alle sanser mellom søylegangene i det majestetiske lokalet.
Ved ankomsten stusset vi en smule, det virket som om man hadde delt lokalet med noen lettvegger, men når vi har fått satt oss ned i og lyset dempes, innfinner trivselen seg. Særlig etter hvert som kreasjonen åpenbarer seg fra kjøkkenet.
Finesse
Ikke bare ser det delikat ut, men de ekstra finessene, enten det gjelder vinvalget til eller de små klattene med puré, små terninger med alskens godt, bidrar til å heve måltidet til noe godt over gjennomsnittet her i byen.
Vi vil sogar påstå at Posthallen har ambisjoner om å by på en gourmetopplevelse, ut fra hvordan dagens femretter er komponert.
Først en liten appetittvekker, to små biter kveite og lam, før den omtalte kongekrabben som kommer med rødbeter og hot majones. Deretter nakke av ibericosvin med vaniljebakt gulrot (!).
Mer gulrot, men denne gang i puréform, til et lekkert stykke fjellørret. Før vi går over til kjøttet, saltbakt indrefilet med gresskar, hvitløk og kålstrimler. Alt delikat dandert, slik at både øyne og gane fryder seg.
FOTO: Monica Strømdahl
Vinglede
Vinmenyen til dette er også nøye avstemt, med et skråblikk mot Italia og New Zealand. Sancerre til kongekrabben, Chardonnay fra Cloudy Bay til ibericosvinet, en artig vri. Fjellørreten har følge av enda en Chardonnay, denne gang fra Sørtirol. En kraftpakke!
Men før kjøttet – saltbakt indrefilet – er på plass, får vi en liten frossen smaksbombe basert på blodappelsin og lime for å klargjøre ganen til hovedrett og dessert.
Indrefileten, så mør at den kan spises med skje, får selskap av en kraftfull italiener, Valpolicella Ripasso. Mer italiensk, denne gang perlende, til pære med hvit sjokoladeterrin, med knasende smuler og luftig skum.
Den lette sødmen til en Moscato D’Asti viser seg å smyge seg godt inntil syrligheten i pæreanretningen.
FOTO: Monica Strømdahl
Elegant og overraskende
Dette er et gjennomgående trekk ved maten i Posthallen: Kombinasjonen av søtt, surt, puré og crispy og overraskende elementer som skum og små perler av annerledes smaker gjør at vi stadig får en liten åpenbaring.
Skal det være noe å utsette på måltidet som helhet, må det være at enkelte porsjoner er i snaueste laget, men heldigvis er det brød til slik at vi kan få med oss siste rest av saus og andre smakeligheter.
Når vår vennlige og kunnskapsrike servitør kommer med petit-fours til avrunding, er det ingen tvil om at Posthallen innfrir, over all forventning. Vi gratulerer, og anbefaler.
FOTO: Monica Strømdahl
Dette får du:
Miljø: Stilfullt lokale med søyleganger, elegant innredet. Selv om det er høyt under taket, klarer man å skape en intim stemning ved bordene.
Meny: Tre forretter, to fisk hovedrett, en kjøtt, ost og to desserter. Til gjengjeld satser man på smakskombinasjoner som er godt over mye av det du får ellers i byen.
Pris: Forretter kr 145, hovedretter 265, desserter 115, ost 65 pr. stk. i overkant dyrt hver for seg, vi vil heller anbefale tre- eller femrettersmenyene med vinpakke.
Les også:
Siste fra seksjon
-
Universelle sanger fra Ane Brun
123456En finstemt gavepakke av substansielle sanger.
