Kurt holder koken

Kurt (Johannes Joner) er truckfører, en riktig barnslig mann, og trucken er selve livet for ham.

Han arbeider på en containerkai som trues med nedleggelse fordi nabokaia lurer til seg alle båtene med gratis pølser. En av containerne på Kurts kai viser seg å innholde en masse illegale innvandrere, blant dem er en vakker og velutdannet truckfører fra Bangladesh (Assad Siddique).

Kurts arkitekt-kone (Helle Haugen), kledd i 70-talls tapetmønster-klær og åpenbart arbeidsløs så mye tid som hun har til rådighet, er av den velmenende norske sorten som synes at alt utenlandsk er spennende og interessant, musikken og maten og sånn. Og mannen fra Bangladesh, som hun tar seg av, strikker genser til og inviterer med hjem.

Kurt mister altså hus og hjem og kone og jobb, og må flytte inn i en container sammen med sin sønn, den meget fremmelige og oppfinnsomme toåringen Bud (Bartek Kaminski), som har hatt logistikkurs i barnehagen.

Plassen der har han mistet til en liten afrikansk gutt som trengte den bedre. Rollene er altså snudd, og alt sammen er utlendingenes skyld. De tar jobbene våre og barnehageplassene våre og styrter oss i ulykka.

Ingen ferdige løsninger

Mye av problematikken går nødvendigvis over hodet på et par årsklasser – det er ikke bare bare å lage barneteater av norsk innvandringspolitikk – og første akt blir litt kjedelig av samme grunn.

Det fine er at stykket ikke byr på ferdige løsninger eller moralske pekefingre, iallfall ikke mange, men heller peker på at roer man seg ned og koker hodet litt på 80-90 grader, vinner fornuften til slutt.

Voksne som dummer seg ut er alltid morsomt.

Rolleskikkelsene er dels realistiske og dels tegneserie, med Kurt selv som en realistisk tegneseriefigur.

Johannes Joner lager et nydelig portrett av en snill og umoden mann. Han pas-de-deux med den elskede trucken er et absolutt høydepunkt. Trylletriks med truck og musikkinnslagene skaper god stemning, mens den kongelige nesten-drukningen er i meste laget.

Martin Smidts musikk er festlig – en miks av Kaizers, asiatiske og øst-europeiske toner – og når også tomme bensinfat tas i bruk, da tar det av. Scenografien er utmerket, containerkaia er gjenskapt i nærmest full størrelse.

Kurt koker hodet er et samarbeidsprosjekt fra 2003 mellom Trøndelag Teater og Cirka Teater som nå har funnet veien til Oslo Nye.