Spiller Momo ved monolitten

Guide til sommeraktiviteter: Barnlige sommergleder

Selv om Teaterhøgskolen egentlig er borte, oppslukt av Kunsthøgskolen, er den ikke borte fra Frognerparken. Hver sommer i 34 år har elevene spilt teater for barn og voksne, og den tradisjonen blir ikke lagt bort.

Årets forestilling er Momo – eller kampen om tiden, etter Michael Endes fantasifylte bok, og den har premiere nå på torsdag. Dramatisert av elevene selv, med god hjelp fra Marie Blokhus. Skjønt, mye av forestillingen blir improvisert – eller dramatisert underveis.

Selv om skuespillerstudiet innebærer at de lager forestillinger hele tiden, er dette første gang de er ute på egen hånd.

– Det har vært en lærerik prosess, innrømmer Iselin Shumba. – Særlig når det gjelder alt det praktiske som må på plass. Og økonomien.

Sang og dans.

FOTO: Indrelid Trygve

Hun er en av de syv skuespillerne som står på scenen i en forestilling med mye sang og dans. Også musikken er langt på vei improvisert frem underveis, hevder instruktør og komponist Øyvind Osmo Eriksen.

Hovedrollen – som Momo – spilles av Ida Elise Broch. Allerede et kjent ansikt fra flere filmer, her spiller hun en liten, foreldreløs jente som bor i ruinene av et gammelt amfiteater.

– Momo er et spesielt menneske som kan kunsten å lytte til andre. Hun løser problemene deres og finner på spennende leker, forteller Ida Elise Broch. –  Men idyllen blir brutt av de grå agentene som kommer til byen. De representerer Tidssparekassen, og klarer å overbevise folk om at de må spare tid. Lek, avslapning, hygge og den slags blir betraktet som bortkastet. Livet blir hektisk og sterilt, og tiden som skulle spares, den tar de grå agentene hånd om, og de lar den gå opp i røyk. Momo er den som tar opp kampen for å få tiden tilbake, forklarer hovedrolleinnehaveren.

– Og det klarer hun kanskje?

– Det får vi nå se på da.

Kjent.

FOTO: Indrelid Trygve

Michael Ende er kanskje mest kjent for Den uendelige historien, som også er filmatisert to ganger. Historien om Momo, eller De grå gentlemen, som den faktisk heter i engelsk oversettelse, kom ut i 1973, og på norsk i 1986.

Skuespillerstudentene sto fritt til å velge stykket de ville sette opp, men det er kanskje ikke helt tilfeldig at de valgte Michael Endes fabel. Samtlige fikk boken som gave da de begynte på høyskolen, og den har siden vært med dem som en felles bagasje.

– Den handler jo blant annet om mot, konstaterer Susann Bugge Kambestad. – Vi prøver å vise hvordan unger kan få mot til å stå opp mot kjeftete voksne.

Og det er i stor grad barn det handler om. Ikke bare på scenen, men de som skal fylle det blå sirkusteltet i sommer er nok i stor grad barn. Mange har gjort det til en tradisjon å ta barn eller barnebarn med seg til Teaterhøgskolens sommerforestilling. Og de unge skuespillerne forsikrer at forestillingen passer for barn fra tre år og oppover til hundre.