oslopuls

Tips til arrangementer for vår kalender sendes til oslopuls@aftenposten.no. Husk dato, tid, sted, varighet, pris og kort beskrivelse.

Verdens beste monster

Lørdag spiller trønderske Motorpsycho hele sitt Timothy’s monster på Øyafestivalen i Oslo. Et album like knallsterkt i dag som i 1994. Samtidig slippes albumet på nytt med mye ekstramateriale.

123456
«Timothy's monster»

Alle ukens musikkanmeldelser:
Los Lobos: Tin can trust

Immortal: The seventh day of Blashyrkh
Best Coast: Crazy for you

Jan Toft: Alle e aleina

For femten år siden var Motorpsycho nominert til Spellemann for sin tredje fullengder Timothy’s monster, men prisen fikk de aldri.

Så feil kan man altså ta.

For er det ett album i den norske musikkhistorien som fortjener landets høyeste utmerkelse, er det dette.

100 minutter ekstatisk rockebrygg. Noe støyete, mye riffbasert, knallhardt og tøft. Noe utsvevende og suggererende, noe akustisk, roligere og mer popete.

Alt bygd på en overflod av låtideer og en sterkt fremskreden musikalsk utforskertrang.

Favoritt

Det er ikke veldig overraskende at dette ble albumet som Motorpsycho nå skal spille i sin helhet på Øyafestivalen lørdag kveld, etter at fansen fikk stemme frem sitt ønske fra bandets katalog.

For etter gjennombruddet med det mørke albumet «Demon box» året før, fortsatte parhestene Bent Sæther (bass, vokal) og Hans Magnus Ryan (gitar) – sammen med trommeslager Håkon Gebhardt, lydmester Helge Deathprod Sten og produsent Lars Lien – å boltre seg i studio i den massive tyskerbunkeren i Trondheim.

Låter poppet opp i nesten skremmende fart, det meste må ha blitt spilt inn, ikke en idé virker uprøvd.

Og nå, i retrospektiv med denne ferske utvidede versjonen med nesten tyve ekstralåter fra denne perioden, er det lett å se at musikken som til slutt ble valgt på originalalbumet var den rette.

Komplett

Hvor produktive de strengt tatt var, vises gjennom vedlagte Timothy’s monster part 0. Det er et helt album ferdig mastret, som skulle ut før sommeren 1994. Men så ble det utsatt, gjengen turnerte Europa, og skrev selvfølgelig konstant nye låter. Dermed ble tre låter droppet, mens fem nye måtte inn.

Disse er sytten minutter lange «The Wheel» og åpneren «Feel», pluss mørke «On my pillow» og de lettere «Beautiful sister» og «Wearing yr smell».

Det er lett å konkludere med at monsteret definitivt ikke ville vært komplett uten disse.

Kontant

Men slik ble det. Motorpsycho har aldri laget et så dynamisk, variert og kontant album som «Timothy’s monster» igjen, selv om både Trust us (1998) og Black hole/blank canvas (2006) er i nærheten.

Men trangen til å utvikle seg mer progressivt, psykedelisk og jazzete, ble etter hvert like sterk som ønsket om å gi røff rock.

Hvordan dagens stadig søkende Motorpsycho vil fremstå i møte med det beste bildet på sitt «gamle jeg» lørdag, blir spennende. Jeg tipper både band og publikum vil få to timer glede.

For et sterkere, mer kreativt og tøffere monster er aldri skapt.

Siste fra seksjon