Når det eksploderer

Julens filmer: Tilbake på hotellrommet , Thriller: Om guder og mennesker: 5 , Komedien "Verre enn verst - Little Fockers": 3 , Tøvete og rørende , Mekanisk action Det usynlige blir synlig i 3D , Resirkulert moro

FOTO: Rolf Konow

I Skyggesiden har Pernilla August funnet en form som virker: Hun holder igjen så lenge at både skuespillere og publikum opparbeider et betydelig indre trykk. Når filmen plutselig sprekker, er det i en scene som oppleves umulig å beskytte seg mot.

Noomi Rapace i hovedrollen gir alt hun har, og hennes utladning smitter rett over på publikum. Det er et av filmårets sterkeste øyeblikk.

Den svenske skuespilleren debuterer som regissør i Skyggesiden, men her er det lite nybegynnernøling eller ladede fakter. I stedet står man overfor en dreven og ærgjerrig filmkunstner, som ikke har tid til de små tingene, men må gå rett til alvoret.

Pernilla August har selv vært med på å utvikle manus, som bygger på en roman av den svensk-finske forfatteren Susanna Alakoski.

Innhentes av mor.

Handlingen er lagdelt: På samtidsplanet følger vi et ektepar med to døtre. Leena (Noomi Rapace) og Johan (Ola Rapace) introduseres med en lykkelig sexscene. Stemningen snur brått idet Leena blir oppringt med beskjed om at moren ligger for døden - en mor ektemannen trodde var død.

FOTO: Rolf Konow

Traumer.

Det viser seg at den tilsynelatende veltilpassede kvinnen har en ytterst traumatisk oppvekst, som hun med fullt overlegg har fortrengt. Dermed innføres et nytt tidsplan i filmen, der denne barndomshistorien rulles opp i stadig mer hjerteskjærende sekvenser.

Vekslingen mellom tidsplanene er effektfull, både dramatisk og estetisk. Scenene fra samtiden har en hverdagslig stil, mens den tilsvarende hverdagen fra 1970-tallet gir filmen et slående retropreg.

Banalt.

Det er ingenting originalt med denne filmens tematikk. Den handler ganske enkelt om alkoholisme, omsorgssvikt og barn som lever med vold. Men i Skyggesiden blir barnas skjebne vedkommende, og den voksne kvinnen fremstår som en knute man gradvis fatter logikken i.

Hennes overlevelsesstrategi virker gammeldags i en tid da terapeuter og psykologer står rede til å hjelpe. Ja, hun minner mest om de hjemkomne fra konsentrasjonsleirer - mennesker som stenger opplevelsene inne, en gang for alle. Til slutt vet hverken ektefeller eller barn om de egentlig kjenner dem.

Noomi Rapace har nå fått inngående erfaring med slike forknytte typer, for også Lisbeth Salander i Millenium-trilogien inngår i kategorien.

I februar kan vi se henne som overbeskyttende alenemor i Babycall av Pål Sletaune. Rapaces intense tilstedeværelse i Skyggesiden tyder på at Sletaune har gjort et varp.

INGUNN ØKLAND

Les også:

Noomi Rapace om Milleniumtrilogien