Labert lurvete leven

Les anmeldelsene av alle skolerevyene her

Følg Oslopuls' skolerevydekning på denne Facebooksiden.

Lurveleven: Related content

Lurer du på hvordan det er å være forsmådd elsker til en brennmanet? Svaret får du i Lars Brede Larsens monolog rett før pause, i Lurvelevens beste nummer.

Og det er solonumrene, egentlig en av de mer krevende revydisiplinene, er det som fungerer best i årets Nordstrandrevy.

Lite kvotering

FOTO: Strømdahl Monica

Minstemann Svend Andreas Aspaas leverer et solid sanghøydepunkt iført bleie og rød antenne. Det er også morsomt når Natnael Tesfai allerede i tredje nummer slår fast at han er revyens mørkhudede alibi – men selvironien blekner når han faktisk utelukkende opptrer i innvandrerroller, og kun bifigurer, gjennom resten av revyen.

På samme måte blir ensemblets skjeve kjønnsfordeling forsterket av at de to jentene nesten alltid spiller annenfiolin i sketsjene.

Gutteshow

FOTO: Strømdahl Monica

Og litt for ofte henfaller Lurveleven til gutteromshumor.

Menn i kjole, bæsj, homsehumor, sexvitser og vifting med kjønnsorganer er enkle triks, som dessuten er gjort langt bedre på andre skolerevyscener.

En mildt sagt lurvete oppkjøringsperiode, der instruktører og flere skuespillere forsvant bare uker før premièren, gjør at det smerter litt å si det. Men samlet sett er ikke årets Nordstrandrevy spesielt god.

Ikke godt nok innarbeidet

FOTO: Strømdahl Monica

At den angivelig røde tråden er helt fraværende, er ikke nødvendigvis negativt. Med forbehold om premièrenerver kan også manglende diksjon tilgis, selv om poengene enkelte ganger forsvinner mellom skuespillernes lepper.

Men det er for langt mellom de virkelig gode poengene på Nordstrand. I mange tilfeller er hverken tekster eller fremføring godt nok jobbet med. Dette kan sikkert tilskrives den vanskelig forberedelsestiden, men det gjør likevel at Lurveleven totalt ender under pari.