Norge, mitt Norge!

Les flere: Joacim Lunds Under kniven

Mat er for tiden det heteste samtaleemnet i Italias kaffebarer. Mat er for så vidt ofte det, men akkurat nå snakkes det både øredøvende høyt og veldig, veldig raskt, og det alle snakker om, er en kjent politiker som ble knepet i å feire nyttårsaften i en spis-så-mye-wok-du-vil-for-10-euro-sjappe i Padova.

Det som gjør det virkelig festlig, er imidlertid at politikeren er Berlusconis nylig avgåtte landbruks- og matminister, Luca Zaia, og ikke minst at partiet han representerer, Lega Nord, er kjent for en noe uvennlig innstilling til impulser fra resten av verden.

Flere kjente italienske restauranteiere har nå sendt Zaia et åpent brev der de uttrykker sin forferdelse, og ber ham bruke mindre tid i billige kinesiske restauranter og mer tid på å forsvare lokale mattradisjoner.

For nordmenn, og kanskje oss i Oslo spesielt, er det vanskelig å forstå hva slags forhold italienere har til lokale mattradisjoner. Men reiser du dit, forstår du det. Og leser du Heat av den amerikanske journalisten og forfatteren Bill Buford, boken der han hopper av sitt eget liv i flere år for å bli en vaskeekte italiensk slakter, møter du mange figurer som ikke sier det, men likevel gjør det klart at det vil dukke opp et hestehode i sengen din hvis du våger å kødde med italienske mattradisjoner.

Oslos store utvalg av mat fra alle verdenshjørner er en udiskutabel berikelse. Men det hadde vært gøy å være en del av et folk som selvsikkert retter ryggen når samtalen penser inn på lokal mat. Som har produsenter, grossister og matbutikker med bevissthet rundt og fokus på norske råvarer og tradisjoner. Og jeg gidder ikke vente til Lars Peder Brekk overspiser wok på nyttårsaften med å si det samme som de italienske restauranteierne, om enn litt mer moderat; Spis gjerne billig kinesisk mat, folkens – men bruk nå litt tid på norsk tradisjonsmat også, da.

Les flere: Joacim Lunds Under kniven