Matquiz i grenseland

- Raymond, sier den yngste med skepsis i stemmen. Hun ser for seg en sliten Østfold-kafé med kjøttkaker og brun saus. Faktum er imidlertid at Raymonds Mat og Vinhus er en av de første smårestaurantene med rocka kokker som dukket opp i Oslo.

Og etter snart 13 år er de fortsatt på hjørnet sitt på Ruseløkka. Og skal vi tro vår mann kelneren har kokkene kommet og gått, mens han er blitt.

Den yngste blir først skikkelig beroliget når vi beveger oss inn mellom de kunstoverfylte veggene. Dette er langt fra østfoldmyten. Lokalet er lite, 13 bord er stappet inn.

Lett valg

Kveldens meny er enkel: Kokkens meny. Og vi må si ifra om det er noe vi ikke vil ha eller ikke tåler. Her får kokken en liten utfordring: Den yngste vill ikke ha kjøtt eller kylling, hamburger-vennen Tjoms vil ikke ha noe fra havet, mens Skipper'n som vanlig er klar for det meste. Spenningen er om kelneren klarer å huske dette.

Så begynner quizen. Her er det ikke noen entusiastisk presentasjon av rettene. På spørsmål om hva vi får, sier kelneren "vent og se". Når første rett kommer på bordet sier han bare: "Gjett".

Først ut er suppe. To basert på kongekrabbe, og til havhateren er det soppsuppe. Fin og fyldig smak med noen krabbebiter eller sopp nedi. Som "vedlegg" er det ferskt og saftig hvitløksbrød med kryddersmør. Det skal sies at det tar flere forsøk før kelneren gir riktig svar på kongekrabbesuppen. Vi er først inne på krepsehaler, blant annet.

Stikkord: Dahl

Neste rett er en laksebit, en seibit og en kreps med litt potet og en tomatlignende kompott. Fiskebitene er saftige, og vi må innrømme at vi sliter litt med å artsbestemme seien. Tjoms får samme garnityr med noen lyse kjøttstykker som etter en lang gjetting viser seg å være fasan. Men det får vi først vite når neste rett kommer. Den består nemlig av det samme kjøttet. Denne gang med sopp og røstilignende poteter. Kelneren har nå lagt ut agnet Roald Dahl for at vi skal klare fasanen ("Danny og den store fasanjakten").

Den yngste får en hvit og stekt sjøtunge. Den er helt ok, men kanskje litt kjedelig. Rettene er enkle og råvarebasert med lite krimskrams, så det er de iboende smakene som dominerer. Her er ikke noe jåleri, men heller ikke noen overflod av spennende smaksnyanser.

Til avslutning er det sjokolademousse som er akkurat så søt og deilig som den kan være. Vi slipper å gjette denne gangen.

Vi lar kelneren bestemme vinen. Vi ber om hvitvin først, og han sier kort at han skal finne frem noe rødt når det trengs . . Og både den hvite La Guepe fra Côtes de Cascogne og Miolo, en merlot fra Brasil!, er helt OK og ikke for dyre. Men heller ikke her driver kelneren noe stort innsalg eller presentasjon.

Kul eller . . .

Gjestenes humør er på topp, om enn litt undrende til den omfattende gjettekonkurransen. Den yngste synes kelneren er kul, Skipper'n er mer skeptisk. Det er moro en stund, men litt slitsomt å måtte dra alle opplysninger ut av vår mann. Han beveger seg jo på grensen til å gi gjesten en følelse av å være dum, og da glemmes raskt den gode maten. Tjoms tar det som en selvfølge at han ser sine gjester an før han bestemmer omfanget av matquizen. For Raymonds del håper vi han gjør det.

Men litt moro ble det da ut av det, selv om vi ikke fikk løfter om T-skjorte i posten slik det er i popquiz på NRK . . .