En alvorligere mann

Ukens plateanmeldelser:

Glasvegas: Monoton stadionsutring | The Kills: Seigt, skummelt og stilsikkert | Cortina: Stemningsfullt | Wiz Khalifa: Ujevn groove | Kitchie Kitchie Me Me O: Suggererende storhet | Duran Duran: Botox-pop

«Sola kikke frem og sei god dag. Du står i døra, det vente harde tak. Det herre, e’ det livet du har fått».

Slik åpner Åge Aleksandersen (62) sitt nye studioalbum med en dempet, nesten unnskyldende vokal. De første tekstlinjene i singlen «Medvind» kan kanskje virke vel opplagte eller enkle, men det er liten tvil om at landets aller mest berømte rockefar akkurat nå kjenner på selve livet.

I juni i fjor kollapset han og ble sendt på sykehus med helseproblemer. Hva som egentlig skjedde, vil ikke Åge fortelle offentlig, men hendelsen har satt sine tydelige spor.

For mer alvorlig enn han fremstår på Furet værbitt, har han aldri vært.

Kjent sinne

Riktignok skriker han ut sitt hat mot absolutt alt og alle han ikke liker i den røffere låten «Drittlei»: «Æ vil gå på trynet, tramp i klaveret, gå i baret, drit på draget, være fri fra maset og søpla, gi mæ fri, fri, fri».

Her går han løs på alt fra botoxinfiserte realitydeltagere på TV til hyklerske prester og politikere som ikke tør annet enn å vike unna med et stusslig «nei» når det blåser litt rundt dem, på velkjent Åge-vis.

Han er da fortsatt ramp-gutten som nekter å akseptere en virkelighet han opplever som forskrudd.

Likevel er det ikke et energisk sinne som oppleves som det sentrale her. Åge er ikke artisten som har en tendens til å bli utpreget nostalgisk eller melankolsk, men når han synger «klokskap og dumhet, lykke og tomhet, vi bær børa med alt vi veit» i den nydelige låten «24.12», merkes det at dette selvfølgelig er en «reise gjennom selve livet». Gjennom egne og andres erfaringer, gjennom undring og lærte sannheter.

Dynamisk

Mye er sagt om det musikalske uttrykket på dette albumet, fordi Åge Aleksandersen for første gang på tyve år har sluppet en annen produsent inn i studio. Men den yngre Kåre Chr. Vestrheim gjør ingen store krumspring, selv om han selvfølgelig har hatt betydning.

Med unntak for den svært Springsteen-aktige låten «Maria Magdalena», kan man si at Furet værbitt er mindre av et energisk Sambandet-album, og en langt mer dynamisk og genremessig søkende Åge-plate.

Vokser

Enkelte av låtene er ikke mer enn akkurat, og både tekst og melodi sliter av og til med å sette spor etter seg. Mot slutten blir det hele nesten litt for stillferdig, låtene for lange.

Samtidig er denne platen full av låter som vokser seg på den som setter av tid til å lytte, og som garantert vil treffe alle som med mer eller mindre forundring ser at livets år raser av gårde i stor fart, og trenger noen til å sette ord på følelsene.

Les også:
Åge til sykehus
Related content
Åge Aleksandersen 60 år: Levva livet!