oslopuls

Tips til arrangementer for vår kalender sendes til oslopuls@aftenposten.no. Husk dato, tid, sted, varighet, pris og kort beskrivelse.
  • Øyafestivalen har gått fra å være en minifestival til å bli en av landets største. Øya har gått med overskudd siden 2002 og er blitt en gullgruve for gründerne bak festivalen.

    FOTO: Indrelid Trygve

Vil vurdere Øya-støtten

I 2009 tok gründerne bak Øya-festivalen ut to millioner kroner i utbytte. Nå vil kulturbyråd Torger Ødegaard vurdere den offentlige støtten til festivalen.

– Det er ikke meningen at man skal ta ut store utbytter når man får offentlig støtte. Det er mange kulturarrangementer som ville hatt større nytte av pengene som Øyafestivalen får – arrangementer som ikke tar ut utbytte og trenger hver krone, sier kulturbyråd Torger Ødegaard.

Aften skrev i går om hvordan Øya er blitt en gullgruve for gründerne bak festivalen. I 2009 tok eierne ut to millioner kroner i utbytte samtidig som de årlig får ca. tre millioner kroner i offentlig støtte.

Les hele saken: Fra lommerusk til millioner

Vil vurdere nye regler

Ødegaard mener at grunnlaget for offentlig støtte faller bort hvis man tar ut store utbytter, og sier at han nå vil ta saken opp med Kulturdepartementet, som også støtter festivalen.

– Vi vil vurdere dette. Men kommunen har ikke noe valg når det gjelder støtte til knutepunktfestivaler. Det er bestemt at 40 prosent av støtten skal komme fra kommunale myndigheter, sier Ødegaard.

De ble også bråk da Øya-gründerne tok ut utbytte to år på rad for seks år siden. Det kom da nye regler som hindrer festivaleiere å ta ut utbytte hvis de blir støttet av Kulturrådet. Øyafestivalen fikk såkalt knutepunktstatus i 2007, og får derfor ikke støtte av Kulturrådet, men fra Kulturdepartementet og kommunen.

Saken fortsetter under bildet

FOTO: Hagesæther Pål Vegard

Håver inn på merkenavnet

På spørsmål om også knutepunktfestivaler burde ha slike regler, svarer Ødegaard at det er noe de vil vurdere.

– Jeg synes det er naturlig at vi ser på denne saken fremover, sier han.

Aften skrev også i går at Øya-gründernes selskap Norfest AS tar 1,6 millioner kroner i leie fra datterselskapet Øyafestivalen for bruk av Øya-merkenavnet. På denne måten bygger gründerne opp egenkapital i Norfest som de kan ta ut utbytte av eller bruke på nye prosjekter.

Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Donatella de Paoli, mener at dette er en «uryddig ordning».

– Hvis de tar sikte på offentlig støtte i fremtiden, burde de rydde opp i dette. De må gå gjennom og diskutere hva de egentlig vil – om de vil drive kommersielt, eller om det skal være «nonprofit». Det pleier ikke å bli sett positivt på i de offentlige om man gjør privat profitt på statsstøttede arrangementer, sier de Paoli, som forsker på kulturledelse ved høyskolen.

– Men Øya-gründerne sier at revisor har godkjent ordningen?

– Revisor er forretningsorientert. Men hvis man får offentlig støtte, er det andre hensyn man må ta. Det er ikke noe galt hvis man driver kommersielt, men det er galt hvis man får offentlig støtte. Hvis inntektene for merkenavnet hadde gått til festivalorganisasjonen, hadde det vært uproblematisk, sier de Paoli.

Mer om Øyafestivalen 2011:

Byens nye turistmagnet

Fra lommerusk til millioner

Sjekking, gratis øl og backstagepass: Vår guide til Øyafestivalen

Ekspertenes innsidetips til Øyafestivalen

Sukkerklubb

Øyadebutantene: De førstegangsreisende

Øya utvider festivalområdet: – Vi vil ikke at vårt publikum skal bli unødvendig slitne

Les også

Siste fra Osloby

Fakta

  • <strong>Dette er saken </strong>
  • Øyafestivalen får årlig rundt tre millioner kroner i offentlig støtte
  • Øya-gründerne tok to millioner kroner i utbytte i 2009
  • Øyafestivalen betaler 1,6 millioner kroner i året til festivalens holdingselskap for leie av merkenavnet
  • Oslo vil nå vurdere den offentlige støtten som gis festivalen

I dag må du få med deg...

se alle