Mest delt
Tirsdag tok Odin (12) eksamen i 10.-klassematte
Fem gikk i asfaltfella på én time
- Gi oss et sted der vi kan sove
-
Øyafestivalen har gått fra å være en minifestival til å bli en av landets største. Øya har gått med overskudd siden 2002 og er blitt en gullgruve for gründerne bak festivalen.FOTO: Indrelid Trygve
Vil vurdere Øya-støtten
I 2009 tok gründerne bak Øya-festivalen ut to millioner kroner i utbytte. Nå vil kulturbyråd Torger Ødegaard vurdere den offentlige støtten til festivalen.
– Det er ikke meningen at man skal ta ut store utbytter når man får offentlig støtte. Det er mange kulturarrangementer som ville hatt større nytte av pengene som Øyafestivalen får – arrangementer som ikke tar ut utbytte og trenger hver krone, sier kulturbyråd Torger Ødegaard.
Aften skrev i går om hvordan Øya er blitt en gullgruve for gründerne bak festivalen. I 2009 tok eierne ut to millioner kroner i utbytte samtidig som de årlig får ca. tre millioner kroner i offentlig støtte.
Les hele saken: Fra lommerusk til millioner
Vil vurdere nye regler
Ødegaard mener at grunnlaget for offentlig støtte faller bort hvis man tar ut store utbytter, og sier at han nå vil ta saken opp med Kulturdepartementet, som også støtter festivalen.
– Vi vil vurdere dette. Men kommunen har ikke noe valg når det gjelder støtte til knutepunktfestivaler. Det er bestemt at 40 prosent av støtten skal komme fra kommunale myndigheter, sier Ødegaard.
De ble også bråk da Øya-gründerne tok ut utbytte to år på rad for seks år siden. Det kom da nye regler som hindrer festivaleiere å ta ut utbytte hvis de blir støttet av Kulturrådet. Øyafestivalen fikk såkalt knutepunktstatus i 2007, og får derfor ikke støtte av Kulturrådet, men fra Kulturdepartementet og kommunen.
Saken fortsetter under bildet
FOTO: Hagesæther Pål Vegard
Håver inn på merkenavnet
På spørsmål om også knutepunktfestivaler burde ha slike regler, svarer Ødegaard at det er noe de vil vurdere.
– Jeg synes det er naturlig at vi ser på denne saken fremover, sier han.
Aften skrev også i går at Øya-gründernes selskap Norfest AS tar 1,6 millioner kroner i leie fra datterselskapet Øyafestivalen for bruk av Øya-merkenavnet. På denne måten bygger gründerne opp egenkapital i Norfest som de kan ta ut utbytte av eller bruke på nye prosjekter.
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Donatella de Paoli, mener at dette er en «uryddig ordning».
– Hvis de tar sikte på offentlig støtte i fremtiden, burde de rydde opp i dette. De må gå gjennom og diskutere hva de egentlig vil – om de vil drive kommersielt, eller om det skal være «nonprofit». Det pleier ikke å bli sett positivt på i de offentlige om man gjør privat profitt på statsstøttede arrangementer, sier de Paoli, som forsker på kulturledelse ved høyskolen.
– Men Øya-gründerne sier at revisor har godkjent ordningen?
– Revisor er forretningsorientert. Men hvis man får offentlig støtte, er det andre hensyn man må ta. Det er ikke noe galt hvis man driver kommersielt, men det er galt hvis man får offentlig støtte. Hvis inntektene for merkenavnet hadde gått til festivalorganisasjonen, hadde det vært uproblematisk, sier de Paoli.
Mer om Øyafestivalen 2011:
Sjekking, gratis øl og backstagepass: Vår guide til Øyafestivalen
Ekspertenes innsidetips til Øyafestivalen
Øyadebutantene: De førstegangsreisende
Øya utvider festivalområdet: – Vi vil ikke at vårt publikum skal bli unødvendig slitne
Les også
Fakta
- <strong>Dette er saken </strong>
- Øyafestivalen får årlig rundt tre millioner kroner i offentlig støtte
- Øya-gründerne tok to millioner kroner i utbytte i 2009
- Øyafestivalen betaler 1,6 millioner kroner i året til festivalens holdingselskap for leie av merkenavnet
- Oslo vil nå vurdere den offentlige støtten som gis festivalen
