-
Regissør Lisa Aschan behandler et alvorlig tema med en liten dose komikk, skriver vår anmelder om «Apejentene».FOTO: ARTHAUS
Sex og tenåringsliv
Apejentene er en fnisete og selvbevisst film, men regissøren Aschan viser gode takter.
Les ukens filmanmeldelser:
Buzz Aldrin:
De gale har det godt
Blåfjell 2:
Blåøyd om klimaendringer
I et underlig, og, kan man trygt si, underportrettert kunstridningsmiljø, møter vi jentene Emma og Cassandra balanserende på toppen av hesteryggen.
I deres kontrollerte og vakre akrobatikk er det som om filmens tema åpenbares: Hvordan balanserer vi oss gjennom den farlige ungdomstiden?
Selvsikkerhet
Det er den sedvanlige forvirringen og søken som bringer Cassandra og Emma i retning av hverandre. Det intense vennskapet som utvikler seg, har trekkene til både maktkamp og forelskelse.
Sammen utvikler de en seksuell selvsikkerhet som utad går glamourmodellenes en høy gang. Innvendig er de forvirret.
Samtidig skildres Emmas lillesøster, Sara, i en provoserende episode i en badehall. Fordi det sirkulerer tvilsomme menn i badet, blir barnet bedt om å dekke seg til oventil. Bevisbyrden for kyskhet blir lagt på Sara, som blir ytterligere korrumpert av voksne damer som selger barnet en leopardbikini.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
FOTO: ARTHAUS
Forvirrer
Regissør Lisa Aschan behandler dette alvorlige temaet med en liten dose komikk, samtidig ber hun oss om å ta stilling til hvorfor små barns seksualitet forvirrer oss. Er det ikke greit for barn å kjenne på de samme følelsene voksne nyter så godt av?
Vi vet at incestofre som har snakket om å ha følt nytelse i forbindelse med overgrep, knapt har turt dette på grunn av skammen knyttet til barns seksualitet. Men kan vi ikke engang snakke om det?
På mange måter speiler den krevende seksualiteten til lille Sara seg i Cassandras aggressive seksualitet. De vil begge ha noe de ikke kan få. Når Cassandra etter et mislykket forsøk på å forføre, spør Emma om hva hun egentlig vil, svarer Emma: «Jag vill at det skal vara som forut!»
Svaret målbærer på vakkert vis en lengsel etter en tid da hun slapp å være et seksuelt vesen.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
FOTO: ARTHAUS
Regissør Lisa Aschan har kalt debutfilmen en moderne western. I humoristiske glimt ser vi tistelballer som vinden driver bortover øde veier.
Sammen med muskuløse og brunstige hester, utgjør dette en stemning av Brokeback Mountain, men tematisk er vi nok nærmere Lucas Moodysons ungdomsfilm Fucking Åmål.
De tålmodige bildene, fraværet av lange dialoger og bruken av symbolikk, bringer ellers tankene til Andrea Arnolds Fish Tank.
Stilbevisst
Tematisk er ikke regissør Aschan nyskapende, men hennes stilbevissthet har landet henne priser på viktige filmfestivaler i Göteborg og Tribeca. For denne anmelder er filmen i overkant fnisete og selvbevisst, og jeg synes den glipper litt i å formidle triggerpunktene i Emmas og Cassandras ganske merkelige oppførsel.
Men jeg har troen på Aschan som en filmskaper med store ting i vente.
Siste fra seksjon
-
Sporveien satser på kunst på nye T-banestasjoner
Fredag gjenåpner Ensjø T-banestasjon. Det blir mye å se på.