Puster American Psycho i nakken

Tid og sted: Related content

Anmeldt: Shame | My Week with Marilyn | Løvenes konge 3D

Du har sett det før. En følelsesmessig avstumpet mannsperson jobber i et anonymt, men stilig kontorlokale på Manhattan, omgitt av menn i dress i som snakker sammen bak glassvegger. Hjem fra jobb går han gjennom forlatte gater, hvor han speiles i vinduer og stålkonstruksjoner, før de mørke T-banevognene frakter ham hjem til en minimalistisk innredet leilighet.

Dette er konvensjonen for å fremstille businessmenn som like kalde og harde på innsiden som alt det rustfrie stålet de er innesluttet av. Dette kjenner vi igjen fra filmer som American Psycho, og det gjentas i stor grad i Shame. Men der Patrick Bateman var en selvsikker seriemorder med stålkontroll, er Brandon (Fassbender) en ynkelig kontorrotte, med en sykelig sexavhengighet, som er nær ved å gjøre ham fullstendig dysfunksjonell.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Banalt

Billedkunstneren Steve McQueen tok et imponerende steg inn i spillefilmverdenen med sin første film Hunger (2008), som også brakte i fokus kroppslig lidelse ved skildringen av den sultestreikende IRA-aktivisten Bobby Sands.

Tid og sted: Related content

I Shame gjenopptar regissør McQueen tråden, og fokuserer på Michael Fassbenders ansikt, som utstråler avsky og smerte over egne handlinger. Og skam. Det er ikke plass til ikke-seksuell interaksjon med andre mennesker i livet hans, og aller minst med lillesøsteren Sissy (Mulligan), som kommer uleilig på besøk.

Med sin usikkerhet og innpåslitenhet enerverer hun sin bror til det punktet hvor det koker over. Men ikke før regissøren har tilrettelagt en scene for å score maks pott i billige poenger. På nattklubb fremfører Sissy "New York, New York" både spakt og sakte, og når kameraet zoomer inn på tåren som renner ned Brandons kinn, må man rødme over hvor uforskammet banalt det er.

Uforanderlig

Dessverre er McQueen totalt uinteressert i å utforske hvorfor søskenparet er så dårlig rustet til å fungere sosialt, og det avsløres heller lite om hvilken bakgrunn de kommer fra. Slik blir filmen stående uforanderlig fra første til siste scene, mens publikum holdes kaldt på avstand.

Tid og sted: Related content