oslopuls

Tips til arrangementer for vår kalender sendes til oslopuls@aftenposten.no. Husk dato, tid, sted, varighet, pris og kort beskrivelse.
  • Christian Skolmen, Gisli Örn Gardarsson (i taket) som Gregor Samsa, Gisken Armand, Ingvar E. Sigurdsson og Ine Jansen i "Forvandlingen".

    FOTO: L-P Lorentz

Hypnotisk Kafka

«Forvandlingen» er teater som snakker til alle.

«Forvandlingen»

«Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv forvandlet til et uhyrlig kryp.»

Åpningen av Franz Kafkas Forvandlingen (1915) er antagelig mer kjent enn boken, og ikke bare en dypt illevarslende start på en roman, men også en historisk epoke.

Det er det fremsynte i Kafkas skildring av hvordan en sønn forvandles til paria i sin egen familie, som har inspirert teaterversjonen (2006) til Gisli Örn Gardarsson og David Farr.

Med en bisarr blanding av malerisk filmrealisme og en stilisert, fysisk spillestil, besitter forestillingen en eiendommelig suggesjonskraft, og er vist med suksess verden over, før den hadde norgespremière med et par skuespillere fra originalbesetningen og tre av teatrets egne lørdag.

Se visningstider for Related content

På høykant

Stykket åpner med en stumscene i langsomt tempo, akkompagnert av lyrisk gitarspill (Nick Cave), hvor Gregors foreldre (Ingvar S. Sigurdsson, Gisken Armand) og søster (Ine Jansen) tilbereder frokost.

Samtidig ser vi i etasjen over den anatomiske forvandlingen Gregor utsettes for.

Soveværelset til Gregor er satt på høykant, slik at gulvet blir en klatrevegg for Gisli Örn Gardarsson, og den lille alterasjonen av tilskuernes optikk er tilstrekkelig til at vi tror på Gregors forvandling til bille.

Men foruten å imponere med akrobatisk spill, lykkes Gardarsson i å formidle Gregors panikk og fortvilelse på en måte som aldri blir overuttalt. Fra første scene vet publikum mer enn Gregors familie, og det gir forestillingen en komisk-grotesk spenningsdramaturgi, hvor vår medynk med Gregor også kommer de andre til gode.

Dramatiseringen legger vekt på konfliktene personene imellom, der Kafkas tekst utspiller seg i hodet på Gregor, selv om den er skrevet i tredjeperson. Dette gjør forestillingen til en oppskakende studie i familiegrums, skam og angsten for det som er annerledes.

For ikke å elskes for den man er, men bare så langt familiens kjærlighetsevne rekker. Forestillingen får den historiske patinaen på scenen til å slå sprekker, men det stiliserte scenespråket gir oss den lille distansen vi trenger for å se oss selv gjennom ruten.

Katastrofe

Den potensielle leieboeren Fischer, som spilles av Christian Skolmen, betyr en sårt tiltrengt inntektskilde, men også et mulig parti for datteren Grete (Ine Jansen). Hans opptreden er et komisk-burleskt høydepunkt, men gir også forestillingen en forankring i det prefascistiske brunskjorte-landskapet som Kafkas tekst kun lar oss «ane».

Besøket hans resulterer i total katastrofe, fordi familien ikke lykkes i å skjule «verkebyllen» i annen etasje. Og slik fungerer han også som katalysator for familien, anført av Grete, når de beslutter seg for å gjøre kort prosess.

Det hele ender med en familieutflukt til keiserens have, som i form av et tablå med kunstige roser gir et foruroligende frempek mot det som skal komme.

Les også:

Se visningstider for Related content

Les også:

Siste fra seksjon

  • Ordmitraljøsen i P1

    Én lytter har beskyldt henne for å drive ord-onani, andre hisser seg opp over jærdialeken hennes. Moren er mest bekymret over at hun radbrekker språket sitt.

I dag må du få med deg...

se alle

Musikk

se alle

Teater

se alle

lesernes favoritter