Svart katt i hundre

– Egentlig het hun Caroline. Moren kalte henne «lille kroppen» da hun var liten, men det var det ikke alle søsknene som greide å si. Dermed ble det Bokken, sier Jorunn Sanstøl, prosjektleder for utstillingen som åpner på Bymuseet i Frognerparken i kveld.

Utstillingen tar for seg Bokken Lassons liv og Chat Noirs første år. Museet har samlet fotografier og malerier av Bokken og dekorert utstillingsrommet i samme stil som det originale interiøret ved den «litterære kabaretscenen» Chat Noir i 1912.

Mannetrøbbel

Bokken Lasson var den religiøse og mindre frigjorte lillesøsteren til bohemprinsessen Oda Krohg. Egentlig ville hun egentlig bli romansesanger, men debutkonserten i 1894 var ingen udelt suksess. Og selv om hun hadde et nært forhold til den danske dikteren Holger Drachmann, giftet han seg i stedet med Bokkens lillesøster Soffi.

– Det var mye frem og tilbake med Bokkens menn. Hun var blant annet forlovet i årevis med en legestudent som aldri helt klarte å bestemme seg for hva han ville. Så giftet hun seg med en dramatisk russisk journalist, Michael Feofanoff – men skilte seg fra ham etter bare noen år. Det var da hun møtte Vilhelm Dybwad og slo seg ned i Oslo, at Chat Noir oppsto, sier Sanstøl.

Forløper for stand-up

Med inspirasjon fra Le Chat Noir i Paris og andre revyscener i Europa etablerte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad Chat Noir i Oslo som Nordens første scene for «litterær kabaret».

Tuppen og Lillemor: Konservator Jorunn ¿Sanstøl og prosjektmedarbeider Anne Herresthal viser frem veggmaleriene etter original-¿illustrasjonene av Vilhelm Dybwads sang «Tuppen og Lillemor». Hele utstillingsrommet er dekorert med illustrasjoner og malerier fra Chat Noirs første år, mange av Bokkens nevø, Per Krohg.

FOTO: rolf hman

– Bokken sang, Vilhelm Dybwad komponerte musikk og Herman Wildenvey var konferansier. De drev samfunnssatire, og sa de tingene man ikke kunne si andre steder med tekster og musikk. På den måten kan man se det som en slags forløper for for eksempel rap og stand-up, forteller prosjektmedarbeider Anne Herresthal.

Bokken Lasson ledet Chat Noir fra 1912 til 1917, da den langt mer folkelige Victor Bernau styrte teatret vekk fra Bokkens kunstneriske stil til et mer showpreget og kommersielt underholdningssted.

I våre dager er det Bjørn Heiesdal som er daglig leder ved teatret. Han forteller at de 100 årene ikke bare har vært solskinnshistorie.

– Da TV-en kom på 60-tallet, opplevde man en dyp teaterkrise overalt, og teateret var i flere år i Oslo kommunes forvaltning, forteller Heiseldal.

Men i dag er teatret igjen privat, og forvaltes av Thalia Teater.

– Chat Noir er på en måte blitt humorens Nationaltheater. Mange folkekjære artister har vært innom her, fra Lalla Carlsen i gamle dager til Hege Schøyen i dag. Jeg tror det er en kombinasjon av unik beliggenhet, spesiell atmosfære med småbord og servering, og en rekke minneverdige produksjoner som har gjort at Chat Noir er blitt så etablert, sier han.

Chat Noir tar selv sikte på å markere jubileet mer til høsten. Men Heiseldal lover en liten bursdagsoverraskelse til dem som har billetter til kveldens forestilling, Alt for Rognan.

Utstillingen vises frem til 3. mars 2013.