Smil som fenger

Ukens musikkanmeldelser:
Nicki Minaj: Rosa prosa
Justin Bieber: Mot noe voksent
Hans Bollandsås: Slitesterkt blues
Hasse Farmen: Erfaren og solid
Bear in Heaven: Kul drømmepop
Borgnagar: Fremmadrettet

Amadou & Mariam, fra Mali, suger tak i deg umiddelbart i åpningslåten «Dougou Badia» godt hjulpet frem av Santigold.

Sangen, rytmikken, gitarspillet og tilstedeværelsen, kombinert med den altomsluttende grooven gjør at du får lyst til at dette skal fortsette i det uendelige.

En hypnotisk start på en plate som sprer store smil, selv om Mali i disse dager har opplevd et statskupp.

Musikalsk horisont

Noe av det vanskeligste en artist kan gjøre er å utvide sin musikalske horisont samtidig som man er tro til egne røtter.

I møte med internasjonal suksess, som den blinde duoen Amadou & Mariam er blitt tildel de siste årene, er det lett å miste av syne sitt eget musikalske opphav.

Tradisjon og modernitet

Ekteparet Amadou Bagayoko og Mariam Doumbia har på en utmerket måte klart kunststykket å kombinere tradisjon, som er rotfestet i den vestafrikansk griot-kulturen og modernitet, her representert ved de gjestende artistene Santigold, Nick Zinner (gitaristen i Yeah Yeah Yeahs), Tunde og Kyp fra TV on the Radio, Ebony Bones, Amp Fiddler og Jake Shears fra Sciccor Sisters – uten å miste sitt eget særpreg.

I møte med andre musikere oppstår det en felles forståelse som alle parter drar fordel av.

Duoen har de siste årene turnert med Coldplay og U2, mens de har jammet med sine musikalske helter, David Gilmour og Johnny Marr og samarbeidet med Manu Chao og Damon Albarn. Alle disse møtene har gjort deres musikk enda rikere, mer fascinerende, men allikevel skinner deres musikalske personlighet sterkt igjennom i alt de gjør.

Impulser og nytenkning

Det er fire år siden de kom med suksessalbumet Welcome til Mali. Den nye, Folila («musikk») er egentlig historien om to forskjellige plater som ble til en. Tanken var en moderne plate innspilt i New York og en innspilt i Afrika, som var nærmere røttene.

Resultatet er at disse to ulike innspillene taler til hverandre og kan oppleves som et hele og ikke burde skilles. Å fusjonere dem var genialt. Slik oppleves det i hvert fall hvis man skal legge til grunn musikken som utgjør dette mangfoldige, fengslende og vidtfavnende albumet.

Vokalmagi på flere plan

Hovedingrediensene i duoens uttrykk har hele tiden vært det finstemte vokalgrepet, Amadous eminente gitarspill, en nærmest hypnotisk rytmikk og deres sømløse miks av soul og blues, kombinerte med en melodisk treffsikkerhet. Musikken deres taler til hele kroppen. Det som er nytt, er at her blir miksen enda mer potent.

Hver sang bærer i seg sin egen stemning og besitter ulik nyanserikdom. Selv om musikken får frem smilet, er duoens samfunnsbevissthet og engasjement ikke til å misforstå. Folila er en type plate det tar lang tid å fordøye, til det har den så mange ulike lag og lydbilder som i seg selv forteller en separat historie.