Med rette hæler og riktige ankler

– Gjennomsnittsalderen her stiger med hvert eneste år vi blir eldre, spøkes det.

I en sal på Bondelagets hus i Oslo danses det runddans. Her samles regelmessig en gjeng til danseaften med livemusikk, to spellemenn spiller fele. Her danses alle mulige varianter av folkedans. Men alderen på deltagerne, den er høy. Svært høy.

– Vi savner flere unge. Men jeg skjønner at det er så mye som foregår for ungdommen i dag. Men vi har også nybegynnerkurs, og ønsker oss flere unge medlemmr, forteller Inger Varhaugsvik.

Folkedans i 50 år

Varhaugsvik er den som har vært aller lengst i danseringen. Hun har danset folkedans her siden 1963. Hun forteller at hun begynte med dansen på slutten av 50-tallet, før hun ble med i leikarringen.

– Det er så variert. Ikke bare én dans på en kveld, men veldig mange forskjellige typer dans, forteller Varhaugsvik.

På dansegulvet er det levende musikk, med spellemenn som spiller enten fele, trekkspill eller torader. Musikken hører med til de ulike dansene.

– Man ser det på ankelarbeidet, hvem som har danset lenge. Beveger seg opp og ned på en spesiell måte, forteller Anne Marcussen.

– For å lære en god dans må man ha mye stegtrening. Det er inspirerende når man har kommet inn i det, forteller leder for leikarringen, Erik Haugeros.

Han forteller at han begynte med folkedans i studietiden da han flyttet til Oslo. Også instruktør Vebjørn Bakken begynte med folkedans i studietiden.

– Jeg kommer jo fra bygda, men begynte ikke med folkedans før jeg flyttet til Oslo i studietiden. Det var ikke noe bygdedans hjemme i Møre og Romsdal, forteller Bakken.

Halling og sangdans

Folkedans blir tradisjonelt delt inn i fire gruppers: sangdans, turdans, gammeldans og bygdedans. De ulike gruppene er igjen delt inn i en rekke undergrupper.

Bygdedansen er den dansen som har levd lengst i ubrutt tradisjon i Norge. Den kom mest sannsynlig hit allerede under middelalderen på 1500-tallet. Den deles inn i hovedgruppene springerform og gangerform. Av sistnevnte er hallingdans spesielt godt kjent.

Saken fortsetter under bildet

Turdansene er en sammensatt gruppe ulike danser, som ofte er rekkedanser. De eldste formene ble tatt i bruk allerede på 1700-tallet. Gammeldans kom i bruk på slutten av 1800-tallet, og kalles gjerne runddans. De vanligste grunnformene for denne dansen er vals, reinlender, polka og masurka.

Synger og danser

Sangdans var vanlig danseform under middelalderen, men døde vekk kort tid senere. På 1900-tallet ble den tatt i bruk igjen. Det er en dans hvor man både synger og danser samtidig, gjerne til folkeviser.

Saken fortsetter under bildet

Eli Chang har danset folkedans siden 1989. Hun begynte med internasjonal folkedans, og forteller at flere lurte på om hun ikke også kunne norsk dans fra bygdene.

– Det var jo litt pinlig å si at jeg ikke kunne det! Så da begynte jeg på nybegynnerkurs, og har nå danset i mange år, forteller Chang.

Hun forteller at laget pleier å feire 17. mai på sykehjem og eldrehjem hvor de opptrer med bunad og livemusikk. Anne Marcussen har danset folkedans i en rekke år, og synes det er spesielt gøy å sanse på nasjonaldagen.

– Det er det mest nyttige jeg har gjort på 17. mai. Se gløden i øynene på dem på eldresenteret – det gjorde det veldig meningsfullt, sier Marcussen.