Mannen med pedalene

Les også: Intervju med Jarle Bernhoft - Føles som om jeg har vunnet i lotto hver uke

Jarle Bernhoft har rukket mye. Han har spilt på lokale klubber som medlem av Explicit Lyrics, og på starten av 2000-tallet smakte han på rockestjernelivet som frontfigur i SPAN.

Nå har han vunnet Årets Spellemann, opptrådt på Ellen DeGeneres Show i USA, spilt TV-overført konsert i Operaen, og selger så å si ut Oslo Spektrum.

Han har kommet langt siden den spede starten på Musikkflekken ved Sandvikelvas bredder.

Den populariteten Bernhoft har fått, som også vises i aldersspennet på kveldens publikum, skyldes i stor grad hans liveshows. På plate har musikken slitt under at den er en kjønnsløs kvasisoul, men kvalitetene han innehar som musiker, og da spesielt som vokalist kommer til sin rett på scenen.

Populariteten hans slår deg faktisk litt i bakken når bandet blir ønsket velkommen på scenen med jubel. Og når Bernhoft selv ankommer og åpner med Control tas han imot som en internasjonal rockestjerne, eller en folkehelt siden han tross alt er på hjemlig jord.

Når lyset så går over publikum etter Streetlights, og Bernhoft mottar deres hyllest, må det igjen konstateres at det han har fått til er imponerende.

Men det er ikke låtmaterialet hans som har fått han hit i dag. Er man kynisk kan man anføre at det er hans gimmickene sampling av egen stemme og gitar som har fanget det norske folk. Og jubelen følger denne teorien, for den når nye nivåer det sekundet Bernhoft setter seg ned med gitaren.

Og Bernhoft må bestemme seg for om han er et enmannsband eller frontfigur. For det virker som om publikum imponeres mest av denne mannen og pedalene hans, noe som viser seg ytterligere idet han setter i gang C’mon talk.

Det ellers tighte bandet som følger han store deler av denne kvelden må da konkurrere med «bandet Bernhoft», og den kampen taper de.

Men det er mulig Bernhoft ville slått igjennom selv uten dette. For tidligere denne kvelden har han levert en vokalprestasjon på Space in my heart som er en maktdemonstrasjon. Og han utviser meget godt scenetekke kvelden gjennom.

Elsket av folket er han allerede. Men med tanke på de artistene som har besøkt oss det siste året som opererer i det samme segmentet, trenger Bernhoft et mye bedre låtmateriale. Hvis ikke blir han bare nok en generisk, hvit popsoulartist.

Les også: Intervju med Jarle Bernhoft - Føles som om jeg har vunnet i lotto hver uke

Anmeldelsen av Solidarity breaks