11. september som filmkunst

Ukens filmanmeldelser: Elena: 5, Tyrannosaur 4 og Ekstremt høyt og utrolig nært: 4

En mann som faller på hodet ned fra World Trade Center. Kan man lage kunst av det?

Jonathan Safran Foer forsøkte i romanen Ekstremt høyt og utrolig nært, som ender med en serie fotografier av en diffus skikkelse i fritt fall.

Det ble oppfattet som et dristig eksperiment da romanen kom ut i 2005, men virker diskret sammenlignet med den kinoaktuelle filmversjonen av Stephen Daldry (Billy Elliot, The Hours, The Reader).

I rollen som Thomas Schell ser vi Tom Hanks sveve gjennom luften i en slags poetisert utgave av den grusomme dødsmåten.

Slik er det hele veien; de visuelle elementene i romanen (tegninger, grafikk, fotografier) er blåst opp til sensuelle symboler. Sentimentale tendenser i romanen får fullt utspring i filmversjonen.

FOTO: François Duhamel

Strålende debut

Det blir mye å svelge, selv for en film med sterk konstitusjon. Ekstremt høyt og utrolig nært er nydelig som et portrett av en helt spesiell gutt med ekstreme egenskaper, og muligens en mild form for Aspergers syndrom.

14 år gamle Thomas Horn gjør en strålende debut i rollen som Oskar Schell. Oskar mister faren i terrorangrepet 11. september 2001, og starter en desperat og håpløs leteaksjon for å finne svaret på det han tror er en siste kodet melding fra faren.

Slik blir Ekstremt høyt og utrolig nært en film om barn i sorg, og Thomas Horn klarer å spille ut hele registeret fra selvskading og angst til lengsel og sårbarhet.

FOTO: Fran oisDuhamel

Den kreative leken mellom far og sønn er skildret i lykkelige tilbakeblikk fra tiden før "den verste dagen", som Oskar kaller 11. september.

Tom Hanks og Sandra Bullock har små, men distinkte roller som Oskars foreldre, og Max von Sydow fascinerer som den mystiske leieboeren Oskar slår seg sammen med.

11. september

Som en kunstnerisk bearbeidelse av 11. september er det slett ikke den svevende, fallende kroppen som gjør størst inntrykk.

I stedet er det en helt hverdagslig rekvisitt som sterkest berører dette traumet: Telefonsvareren med de siste meldingene fra den avdøde. Telefonsvareren vokser til en talisman utover i filmen, et bilde som går rett til kjernen av sorgens natur.