For mye, for likt og litt for flatt

Ukens plateanmeldelser:

Mathias Stubø: 6 , Jack White: 5, TSOOL: 5, Farmers Market:5, Rufus Wainwright: 4, Andrea Dahle: 3 og Last Heat: 3

Andrea Dahle har rukket mye i løpet av sine 21 år: Låten "Play for me" har gått for fullt på radio, dessuten har hun allerede spilt på noen av landets større festivaler som Øya og Slottsfjell.

Nå foreligger debutalbumet. Her er bl.a. "Play for me", som viser seg å være ett av lokomotivene på et album som mister trekkraften til singlene.

"Tomorrow" er et hederlig unntak, med en litt mer eventyrlig produksjon – mot slutten av låten tar produsent Henrik Moy Askildsen tak i Dahles karakteristiske stemme og vrenger den mot instrumenteringen.

Dette kunne det vært gjort mer av – ofte blir låtmaterialet pakket inn i arrangementer som tar brodden av tekst og vokal. Dermed ender det med å være pent, men også lite personlig, uansett hvor godt Dahle synger.

Problemet er rett og slett at Foxwood lane havner i samme kurven som så altfor mange andre album for tiden – tenk indie med melankolske popkanter.

Singlen "Seeds", som kom som en forsmak på albumet, er derimot en vinner. Ville det vært bedre å ha gitt ut en EP med den, "Tomorrow" og "For so long"?

Nå er dette blitt et småhyggelig album med noen få høydepunkter som sikkert vil gi Dahle mer radiotid. Men som debutalbum stikker dette seg ikke ut.