– Det gjør vondt at butikken må stenge

Så stille her er.

Ingen telefoner ringer. Ved kassen finnes ikke kø.

Ikke én hektisk beundrerinne kaster seg ømt over Kjell Hillveg, den eneste butikksjef i Norge som er tildelt Spellemann-juryens hederspris.

– Jeg hadde ikke tenkt at exiten min skulle bli sånn. Faktum er at salget av CD-er har stagnert noe voldsomt de siste to årene. Fallet i omsetning går fortere enn noen hadde trodd. For meg er det ingen fare; jeg ble pensjonist for to år siden og går på overtid her. Samtidig vil det bli en veldig overgang når butikken stenger til sommeren, vedgår den TV-berømte Mozart-elsker.

Så blir han stille, Hillveg. De to kollegene sier heller ingenting. Utenfor tuter en bil. Inne i butikken i Kirkegata 30 får man rent lyst til å tute selv:

Om mindre enn to måneder, i midten av juni, forsvinner en hel, liten kulturinstitusjon i hovedstaden. Og dét har butikken vært siden starten i 1909. Opphørssalget er allerede i gang.

– En mindre butikk i Sandnes greier seg, på sin måte: Innehaveren eier huset selv. Alle de andre spesialforretningene for klassisk musikk er borte nå, også i Bergen. Til og med HMV, den digre CD-butikken på Oxford Street i London, har måttet stenge. Jeg fyller 69 år; jeg skal klare meg. For kollegene er situasjonen kinkig: Vi er alle spesialister i et fag der det ikke er lett å få jobb.

FOTO: Aftenposten

– Hvor lang erfaring har dere, i grunnen?

– I 1959 begynte jeg som ekspeditør i Norsk Musikforlag, repliserer Hillveg.

– Jeg kom hit i 1990. Bak disken har jeg jobbet med musikk i hele mitt voksne liv, svarer Egil Baumann.

Kollega med Morten Sletten ble de to klassiske ekspertene da Musikk-Huset og Norsk Musikforlag fusjonerte for seks år siden. Sletten forklarer:

– Jeg hadde 30-årsjubileum som ekspeditør i fjor. I Musikk-Huset solgte vi alle typer plater, og jeg fikk grundig opplæring av flotte kolleger med lang fartstid. Når denne butikken stenger, blir et fantastisk fagmiljø pulverisert. Det gjør vondt.

– Lett kunne man se for seg at trofaste venner av klassisk musikk ikke ville svikte sin tidligere favorittbutikk?

FOTO: Rolf Øhman

– Nei, ekspertkundene er også borte. Via nettet får de platene raskere og rimeligere enn hos oss. Problemet er at distribusjonen er blitt så dårlig. Plateselskapene har ikke lenger egne avdelinger for klassisk. Alt er blitt "effektivisert", som det heter. Når vi bestiller varer fra Tyskland, kommer de etter to uker. Via Sverige. Nei, bare tall og avkastning teller i dag, også i denne bransjen.

– Fremtiden nå?

– Jeg går vel på Nav, da. Hva annet kan jeg gjøre? spør Morten Sletten.

Hillveg parerer:

– Kompetanse er ikke i skuddet lenger. Den gjennomgående tonen fra kundene er at de blir lei seg: "Hvor skal vi nå få faglige råd?" Nettsøk er effektivt, men gode råd får du ikke der. Jeg for min del skjønner ikke at ikke CD-delen av virksomheten kan fortsette i et lokale på 50-60 kvadratmeter. Grunnlaget er der. Men man aner jo ikke hvor lenge.

– Foran en så endelig avskjed: Hvilke musikk kan passe? Hva skal man klamre seg til?

– Svaret gir seg selv: Mozarts Requiem. Eller Götterdämmerung. Eller begge to.

- Nytter ikke å drive lenger

– Vi har ikke noe valg. CD-er blir vi nødt til å slutte med, fastslår direktør Leif Dramstad i Norsk Musikforlag.

– Butikken i Kirkegata forsvinner ikke, den blir flyttet. Samtidig er vi tvunget til å legge ned CD-avdelingen. De fleste kundene er forsvunnet. Til og med eldre generasjoner er blitt avanserte og finner musikken sin på nettet.

– Det klassiske markedet holdt seg lenge noenlunde stabilt?

– Slik er det ikke nå. Det nytter ikke å drive med innspilt musikk i dag; vi taper penger for hver CD som blir solgt. Ja, CD-salget er blitt subsidiert av noter og instrumenter i ti år. Nå går det ikke lenger. At den velkjente CD-avdelingen forsvinner, er veldig trist.

– Alt håp er virkelig ute?

– Vi tar gjerne imot innspill. Jeg utelukker ikke at den nye butikken kan ha et visst tilbud: Noter og kanskje noe mer.