Et stykke unna himmelen

Guide: Oslos beste asiatiske kjøkken

- Har du så stor mage? Servitøren ser nøye på meg.

- Nei, jeg lurte bare på om vi har bestilt nok mat.

- Ja, det er mer enn nok, sier han og forsvinner.

Mange har gledet seg lenge til den folkelige restauranten Sawan skulle åpne i lokalene til Le Canard. Sawan betyr "himmelsk", og har thaimat på menyen. Og eierne har gjort noen meget gode grep. De store rommene er gjort mer intime med smartere inndeling, og hele lokalet har fått varmere farger og stiligere interiør, samtidig som flere elementer i den gamle villaen er ivaretatt.

Sawan: Kart, info og lesernes mening

3 delt på 4

Servitøren sukker tungt. Det tar tid å bestemme seg i den innholdsrike og fristende menyen. Det er mye thaimat, men også sashimi, maki og crispy duck, og som på Hanami og Südøst er også denne delt opp i deleretter.

Et smart grep, en slags asiatisk tapas, slik at man får smakt på flere retter, men problemet er at det er vanskelig å vite hvor mange retter man skal velge. Servitøren mener fire deleretter og to hovedretter holder i massevis til oss fire.

- Hvem er det som ikke får reke? Eller hva er tanken, spør spisefølget?

For tigerreker med søt peppersaus kommer merkelig nok bare med tre reker. Servitøren sukker oppgitt igjen. Jo da, han kan komme med en reke til. Etter 15 minutter har vi gitt opp, men da kommer servitøren tuslende med en asjett med én reke ekstra.

Rekene smaker merkelig lite, men den thailandske agurksalaten er frisk og god. Tørket marinert entrecôte er derimot en deilig forrett. De små bitene tygges lenge i munnen og er fulle av smak, supplert med en god søt og sterk chilisaus.

Varmt - lunkent - kaldt

Presentasjonene av maten er det ingenting å si på. Fargerike retter, lekkert dandert på ulike type fat, og Sawan gjør noe flere restauranter burde begynt med – de deler ut glovarme steingodstallerkener. Problemet er at de deler dem ut en halvtime før vi får servert maten, noe som forhåpentlig er innkjøringsproblemer.

- Nydelige smaker, sier spisefølget og slurper i seg restene av den deilige kokossausen med både sitrongress, limeblader, løk, chili, nøtter og basilikum. Kyllingbitene er saftige, men også her er det lite mat. Delerettene er ikke dyre, men når man får én reke og en liten kyllingbit, så er ikke prisen rimelig lenger.

Jeg begynner allerede nå å angre på at vi ikke bestilte mer. Den siste deleretten er også tigerreker, men disse smaker det masse av. De saftige og velduftende godbitene er grillet med mye chili og hvitløk, og nå får vi faktisk én hver!

HVA SA DU?

Vi nyter en frisk Nahe Riesling, mens vi titter over på nabobordet. Midt foran det store glassvinskapet har en gjeng, tydeligvis venner av eierne av restauranten, fått i seg store mengder alkohol, og har begynt å rope og labbe rundt i lokalet. Musikken som i starten var kul bakgrunnsmusikk, er satt opp til et nivå som vanskeliggjør en samtale rundt bordet, og selv om det er ett og annet middelaldrende par her i kveld, er det tydelig at Sawan henvender seg til en ung kundegruppe.

- Dette var like godt som på Dinner, roper spisefølget til oss. Servitøren har først vist frem den marinerte anden, og nå setter han oppkuttede kjøttbiter, løvtynne varme pannekaker, samt agurk, vårløk og syltet papaya på bordet. Crispy Duck à la Sawan er en meget vellykket rett, kjøttet er mørt og smaksrikt, og her gjør de sin egen vri med å tilby skåler med både hoisinsaus, samt mango- og kremostsaus. Spesielt mangosausen er vellykket, men kremsausen passer ikke helt inn.

Den andre hovedretten er frityrstekt tunfisk, også en av Sawans spesialiteter. Retten er litt kald, men nydelig på smak. Et tynt frityrlag dekker den saftige fileten, som vi dypper i et lekkert blodrødt cocktailglass bestående av chili, tomater, ingefær, hvitløk og koriander. Dressingen er småskarp og perfekt til den friterte fisken, og i tillegg serveres en skive grillet ananas. Sawan er flinke til å bruke mange ulike grønnsaker og urter og til å variere tilbehøret til de forskjellige rettene.

Skuffende desserter

Servitøren spør ikke hvordan maten smaker, men er kjapt ute med å rydde bort både stettfat og dele ut dessertmenyer, før vi har fått sagt at vi har lyst på mer varm mat.

- Rart at man ikke er mer salgsorientert når man er på en villa på Frogner. Her blir man jo hele kvelden, og her er ingen totimers grense som på andre asiatiske konkurrenter som Dinner og Oriental, mener Smørbukk. Dessertene er måltidets mest skuffende retter, selv om flere ser spennende ut med sin egen thailandske vri. Crème brûlée er en gedigen nedtur. Den smaker stort sett bare smør og har et altfor tykt lag med sukker over seg, men ser vakker ut med tørkede bringebær og pistasjbiter.

Det beste er sitrongressiskremen som er frisk og god. Den andre desserten ser også nydelig ut og skinner som sølv på tallerkenen. Kokosnøttpuddingen er søt og serveres med karamellkrem og en frisk og syrlig lycheefruktsorbet. Alt i alt veldig søtt, og en kokosnøtt sifhon ved siden av er steinhard og trenger en del minutter på tallerkenen før den kan deles opp.

"Åpen mat"

Gjestene ved siden av oss har begynt å danse på bordet, men blir kjapt tatt ned av servitørene. Vi avslutter med syrlige drinker fra baren, som ikke når helt opp til Hanami, Südøst og de beste barene i byen, men er et must på asiatiske restauranter. Regningen på 1800 kroner for to personer med et par øl, drinker og hvitvin er på nivå med Dinner og Nodee, men vi er ikke akkurat stappmette. I tillegg til 10 kroner for springvann, står det også "Åpen mat kr 25".

- Hva er "Åpen mat"? spør vi servitøren.

- Det er jo den ekstra reken dere fikk.