Folkets Kent

Ukens plateanmeldelser:
Envy: Overinspirert debut
Norah Jones: Hjertesorg som fenger
Sweet Billy Pilgrim: Kultklassiker
Chromatics: En albumjuvel
Europe: Grei nedtelling til 70-tallet
Frida Amundsen: Mangler x-faktoren

Svenske Kent er Nordens største rockeband, her med tiende studioalbum.

Ti år er gått siden klassiske Vapen & ammunition, og etter musikalsk utprøving av både gitarmørke og pur synth, er bandet tilbake nært formelen fra den gang.

Ifølge dem selv altså med mer fokus på melodiene, enn på produksjon eller uttrykk. Denne miksen av melankolsk sårhet og undring, «det stavas R.Ä.D.S.L.A, jag är rädd för allt beredd på allt», og grandios stadionrock kler dem godt, selvfølgelig. Det er slik vi liker Kent.

Likevel treffer ikke alt like godt, og flere av låtene svinner av gårde uten grep. I sum et album av typen bare Kent kan fikse, samtidig ikke ett det føles som om de virkelig måtte lage.