For tung i sessen

Også anmeldt: The Cabin in the Woods | Dark Shadows | Superclasico | Tor med hammeren

Først og fremst er det imponerende at et lite land som Island har teknisk og kunstnerisk ekspertise til å stable en helaftens animasjonsfilm på bena.

De har visstnok jobbet i syv år med prosjektet, som altså må ha vært igangsatt i god tid før landets økonomiske rammer sprakk.

Filmen er helstøpt i den forstand at både musikk, effekter, historie, karakterer og halvviltre påfunn i og for seg er på plass og trekker i samme retning.

Som utgangspunkt har filmskaperne valgt å ta tak i noe så ur-islandsk som de norrøne gudene. Tor med hammeren opptrer i flere sammenhenger for tiden, på samme måte som de greske gudene også gjør det. Begge disse gamle gudeuniversene, med deres mylder av anekdoter, er heldigvis plastiske nok til å kunne strekkes i alle retninger og brukes etter behag av generasjon etter generasjon.

Men de gamle historiene fungerer tross alt best når man strekker strikken litt og våger å utfordre konvensjonene og bli leken og uærbødig. Det er vanskelig å se Tor med hammeren uten ha mylderet av internasjonale, det vil si stort sett amerikanske, helaftens familieanimasjonsfilmer som sammenligningsgrunnlag. Teknisk halvgod kvalitet er greit å leve med, men mangel på friskhet og originalitet er verre.

Det er såpass langt opp til de beste filmene at jeg vil tro at kun ganske små barn vil kunne se dette uten å føle savnet av vidd og originalitet. Bevegelsen i historien er ikke oppfinnsom nok, og reglene for bruken av hammeren er for uklare. Når skifter hammeren side? Hva gjør at den kommer tilbake til eieren? Det er ikke konsekvent nok, og resultatet er en mengde påfunn som kanskje kunne ha vært morsommere i en strammere ramme.