LOL: Dumt, dumt, dumt

Det er ingen enkel oppgave å sirkle inn nøyaktig hva som er verst ved den, men sannsynligvis er det det at både regissør Lisa Azuelos og skuespillerne (spesielt Miley Cyrus, Demi Moore og Dougles Booth) ser ut til å være overbevist om at de er med i en film som tar ungdom på alvor og som tar opp viktige problemer om kjæresterier, seksualitet og foreldre/barn-problematikk.

Sjekk når du kan se LOL

Milevis fra komedien

I virkeligheten er dette en kvalm, superoverfladisk, kjedelig, sms- og chattefilm om altfor pen og privilegert ungdom som ikke har et eneste reelt problem og som er milevis fra karakteristikken ”komedie”.

Cyrus, som jeg faktisk likte godt i Hannah Montana The Movie, har utviklet seg i en uheldig retning siden sist. Som ung tenåring hadde hun en avvæpnende umiddelbarhet som nå er borte og vel så det. Den mannlige (guttelige) hovedpersonen er castet for å ligne mest mulig på Twilights Robert Pattinson, men han er helt ufarlig og når han spiller trist på gitaren sin, blir man nødt til å le ondskapsfullt for seg selv.

Artikkelen fortsetter under traileren

Her blir vi snytt

Den hotte mattelæreren, som alle jentene har lyst på, er castet for å ligne på Audun Lysbakken, mistenker man, og det er kriminelt å snyte oss for gleden ved å se ham legge den råeste high school jenta på rygg når det på alle måter ville ha gjort filmen bedre.

Det aller dummeste er likevel at mye av kjæresteplottet bygger på en misforståelse. Miley tror at kjæresten ligger med en annen, og det tar månedsvis å oppklare at det ikke har skjedd. Det insisteres på at det er fordi faren hans har beslaglagt mobilen hans, slik at de ikke kan kommunisere, men de møtes jo vitterlig på skolen hver eneste dag.

Dumt, dumt, dumt. Der vanlige, dårlige (og noen gode) filmer har én montasjesekvens, hvor tiden går mens musikken spiller, har denne tre. Tre musikkvideoer for prisen av én, så å si. Bilder av glede og liksomsorg og downtown Chicago igjen og igjen. Det er ulidelig. La heller ungene se Poltergeist enn dette.