Prometheus: Eye-candy for Alien-fans

I Skottland oppdager et forskerteam hulemalerier de anslår til å være 35.000 år gamle. Et av malerienes motiver er kjente for teamet: En mann som peker mot stjernene. Det samme motivet og stjernebildet har de funnet på helleristninger og skulpturer fra Mesopotamia og flere eldgamle sivilisasjoner.

Stjernebildet har én match i hele universet, men ligger så langt fra Jorden at tidligere sivilisasjoner ikke hadde forutsetninger for å kjenne til det. Dr. Elisabeth Shaw (Rapace), som bærer et stort kors rundt halsen, mener dette er adressen til "ingeniøren for det hele" og en invitasjon til menneskeheten om å komme på besøk.

Artikkelen fortsetter under traileren

Ziggy Stardust

For dem som har sett de såkalte " Prometheus virals", som finnes overalt på nettet, strategisk plantet av den massive Prometheus-kampanjen, finnes det noen payoffs.

Videosnuttene gir ekstra bakgrunnsinformasjon som forklarer blant annet Dr. Shaws innsats for å få finansiert ekspedisjonen til de ytre galakser, og viser også hvem finansøren Peter Weyland er (for eksempel at han spilles av Guy Pearce, som er altfor godt skjult bak make-up i filmen), samt introduserer filmens mest eiendommelige skapning, androiden David (Fassbender).

Related content

David er en androgyn, Ziggy Stardust-aktig skapning som aktivt modellerer seg etter Peter O’Toole i Lawrence of Arabia. Han innehar alle menneskelige kvaliteter bortsett fra en sjel. Han har forakt for sin egen skaperherre, mennesket, er uforsiktig i møte med de ukjente kreftene og dermed et herlig uforutsigbart ekspedisjonsmedlem.

Romskipet "Prometheus" er oppkalt etter den greske guden kjent for sin forkjærlighet til menneskene og som ga dem ilden, et våpen mot gudene. En passende kontrast er romskipssjefen Meredith Vickers (Theron), en slags isdronning, som har svært lite til overs for både mennesker og aliens, en ihuga skeptiker og kyniker stilt overfor Dr. Shaws tro og søken etter svar.

Ridley Scott følger opp førstefilmen med å inkludere ikke bare én, men to sterke kvinnefigurer. Men sammenlignet med Sigourney Weavers autoritative Ripley er Noomi Rapace en uforfriskende spak ekspedisjonsleder.

Related content

Visuell nytelse

Prometheus er ikke helt en "prequel", men allikevel en forløper til Ridley Scotts Alien fra 1979. Den beveger seg i et terreng vi kjenner igjen fra både den første filmen og andre filmer i samme sjanger, som John Carpenters The Thing.

Her er tentaklede skapninger som penetrerer og befrukter mennesker, begravde romskip, og flere tråder som knytter an til handlingsforløpet i Aliens, samtidig som den passer på å etterlate ubesvarte spørsmål til en oppfølger.

CGI-effektene er spektakulære, og kommer til sin fulle rett i 3D - filmen er det amerikanerne ville kalt "eye-candy". Det finnes også noen få, skremmende originale scener, som når Dr. Shaw utfører en spektakulær selvabort i en operasjonsmaskin, et av filmens mest nervepirrende og oppsiktsvekkende øyeblikk.