En lykkelig klovn

“There’s an old joke.

Two elderly women are at a Catskill restaurant. One of them says, ‘Boy, the food at this place is just terrible.’ The other one says, ‘Yeah I know. And such small portions.’

Well, that’s essentially how I feel about life. Full of misery, loneliness and suffering and unhappiness – and it’s all over much too quickly”,

Alvy Singer (Woody Allen) i Annie Hall (1977).

- Jeg har aldri opplevd ham så lykkelig som nå, sier søsteren Letty Aronson. Og Woody Allen (76 år) må selv innrømme at han har fått oppfylt alle sine guttedrømmer.

Men hvorfor føles det likevel som om jeg har "screwed up", spør han lattermildt i siste scene av denne filmen om hans liv og verk.

Ukens filmanmeldelser: Moonrise Kingdom (6), Woody Allen (4) og Snow White & The Huntsman (3)

Biografi som fantasi

Det er utvilsomt hovedpersonen selv som gir de viktigste bidragene til Woody Allen: A Documentary av Robert B. Weide (kjent for TV-serien Curb Your Enthusiasm). Woody Allen krydrer den hele veien med slagferdige replikker, og Weide øser av historiske klipp fra hans karrière som ung standupkomiker, TV-personlighet og regissør.

I grunnen gjør Weide det temmelig enkelt for seg selv når han på konvensjonelt vis intervjuer Allen etter et kronologisk prinsipp. Han tar Allen med på gamle trakter i Brooklyn, og illustrerer fortløpende hans utsagn om barndom, oppvekst og kjærlighetsliv med scener fra spillefilmene.

Fantasi og biografi glir fullstendig over i hverandre, uten nærmere begrunnelse. Like uselvstendig er det når A Documentary repeterer Allens fortrukne typografi og musikksjanger (jazz).

Diane Keaton i særstilling

Uansett er filmen en gledelig opplevelse. Den gir et levende bilde av en kunstner i aksjon, og viser hvilke kilder han henter inspirasjon fra.

Woody Allen selv setter Diane Keaton i en særstilling. I tillegg til å være det "morsomste menneske jeg kjenner", krediteres Keaton for å ha gitt ham støtet til å ta kvinners perspektiv i så mange av spillefilmene. I likhet med flere av hans skuespillere gir hun et generøst bidrag til dokumentaren.

At Mia Farrow ikke har latt seg intervjue, får sin indirekte forklaring i en rask gjennomgang av den høyprofilerte skilsmissen deres på begynnelsen av 1990-tallet. Heller ikke Allens nåværende kone (og Farrows adoptivdatter) opptrer i filmen.

Holder kjeft

Hvordan jobber han egentlig? Aller best er dokumentaren i skildringen av hans samarbeid med skuespillerne.

En egen sekvens handler om innspillingen av You Will meet a Tall Dark Stranger (2010). Josh Brolin er åpenbart nervøs på settet, og vi ser hvordan han søker tilbakemelding fra en instruktør som er legendarisk kjent for å holde kjeft.

Allen gir ham en liten oppmuntring, for deretter å forklare i intervjuform hvordan han av og til må gi skuespillerne en liten oppmuntring. I slike scener er det Robert B. Weide som plutselig trer frem og setter egen signatur på filmen.

Woody Allen skulle ønske han kunne lage store, seriøse kunstverk. I stedet har han hatt klovnens rolle, sier Allen. I så fall er dette en klovn som virker mer tilfreds enn han vil innrømme.

Se Woody Allens filmografi på wikipedia.org

29. juni er det première på Allens seneste film To Rome With Love.

FOTO: SCANBOX

Les også:

Test deg selv: Hva vet du om Woody Allen?

Anmeldelsen av Midnight In Paris

Anmeldelsen av You Will Meet A Tall...

Anmeldelsen av Matchpoint

Anmeldelsen av Scoop

Anmeldelsen av Vicky Christina Barcelona