Blide, tøffe og snodige

Martin Hagfors og Håkon Gebhardt er veteraner på en rekke plan innen den norske musikkscenen, både som suksessrike låtskrivere, produsenter, musikere og kreative bakmenn. De to er spesielt kjent fra gruppene HGH og Home Ground, sistemann også som tidligere medlem av Motorpsycho.

Bæsj og promp

Barnetekke har de også i rikt monn. For dette er to svært lekne, åpne og humørfylte herrer. Duoen er blitt godt kjent med barns forestillingsverden og deres forkjærlighet for både promp, bæsj og dumme ting etter å ha reist rundt i barnehager og på skoler de siste seks årene.

Opphavet til denne barneforstillingen startet for nevnte seks år siden, først som et tilbud gjennom Rikskonsertene, da med sanger kjent fra HGH sitt repertoar oversatt fra engelsk til norsk. Det e'kke bra før det er dårlig er imidlertid spesialskrevne sanger for denne forestillingen. Sanger om, kort fortalt – rotter, søppel og stinkende ost.

Strålende bra

Hver for seg trakterer de en rekke ulike instrumenter som for eksempel. Gitar, trommer, piano, harpeleik, gasspedalbrett, orgel, skrot og tonegenerator i tillegg til sang. Bakgrunnen er at kameratene Martin og Håkon har et band som spiller søppelmusikk. Søppelmusikk e'kke bra før det er dårlig sier de, men det de serverer er bra musikk, virkelig strålende egentlig. De tar det musikalske på alvor samtidig som disse smått snodige låtene fanger oppmerksomheten umiddelbart.

Vil underholde

Dette er sanger som kommuniserer direkte i en uhøytidelig omgangstone. Noe er litt klokt, mye er humoristisk, stemningen er ikke så rent lite vemodig og det meste er passe lekent. Hverken historien eller musikken er bare tull og tøys.

Dette er ikke voksne som dummer seg ut for å skåre billige poeng hos de minste, men to svært kvalitetsbevisste utøvere som vil være med å leke og underholde. De tar således opp tråden på strålende vis fra forgjengere som Knutsen og Ludvigsen og Tramteatret, og lager barnesanger som appellerer til barn i alle aldere.

Musikalsk er det en miks av folk, pop, vise, rock og en hel masse andre små innfall. Både avansert og enkel popmusikk for barn.

Små forunderlige ting

"Sokken min er våt" er en sang som like gjerne kunne vært på en ordinær voksenplate. Spillet er medrivende med både blåsere og en gitarsolo som er medrivende. Teksten er en gjenkjennelig fabel om hvordan tærne ser ut når de er våte.

I hele tatt er sangene spekket med små snodige fortellinger om alt fra hva som kan demonteres, til at kjæresten gjør de merkeligste ting, som at kjæresten min bor oppe på månen. Hvem har ikke fabulert om fingeren som forsvant i nesen min? Vel, kanskje ikke alle, men det er et bilde vi kan forholde oss til. I hvert fall i selskap med kameratene Martin og Håkon. En ny barneklassiker.

Ukens plateanmeldelser:

• Usher: Et til tider komisk antiklimaks (3)
• Purified in blood: Pur, solid metalglede (4)
• Bobby Womack: Mesterlig comeback (5)
• Meg og kammeraten min: Blide, tøffe og snodige (5)
• Neneh Cherry & The Thing: Rått tilhugget frijazzpop (4)
• Liars: Sært fra mørkerommet (4)