Ny fres i Turboen

«Don’t you think you’re too old for this», roper den spillende firerbanden i Turbonegro til sin nye, britiske vokalist Tony Sylvester aka The Duke Of Nothing i front.

«I don’t», svarer han tørt, rått og selvsikkert tilbake.

Passasjen kommer mot slutten av den sentrale låten «TNA (The nihilistic army)» på Turbonegros (ja, de heter visst det igjen) nye album, det første med Sylvester bak mikrofonen, og oppsummerer egentlig hele Sexual harassment:

Voksne menn pluss/minus 40 år er ute på nok en sminketung, utkledd denim-tur i punkrockens verden, og han nye fyren i gjengen sørger for at det hele er morsomt å høre på igjen.

Det hadde jeg strengt tatt ikke trodd.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

FOTO: richard eriksen

Pubertalt alvor

I Turbonegros univers er verden dog som den alltid har vært, med tekster som raser frem et sted mellom meningsløs pubertalisme og klassisk nihilisme.

For det er bare i låtskriver og sjefideolog Thomas Seltzers hode at refrenget «Oh yeah, pass the vaseline, sh sh sh sh sh shake yer shit machine» kan passere side om side med verset «Just a nihilistic soldier, in a nihilistic band, in forever opposition, to whatever, whatever is The Man» i neste låt.

Fortsatt mer glad i sex enn verdens statsledere, med andre ord.

Alle ord og uttrykk er ikke like viktige her, som om noen hadde forventet det fra dette selskapet. Sexual harassment er heller ikke et album som løfter bandet helt opp mot gamle høyder og den evige klassikeren Apocalypse dudes fra 1998.

Poenget er at det i disse 32 minuttene med negromusikk er mer fres i Turboen enn på lenge, lenge.

Lemmy light

Den nye trommeslageren Tommy «Manboy» Akerholdt (Silver, Sereena-Maneesh) holder kompet som en ungfole, Knut «Euroboy» Schreiner spiller sine gitarsoloer med glans, og enkelte låter har fått et kledelig, krast piano med i drivet.

Likevel er det ikke til å komme unna at det er nyvokalist The Duke Of Nothing som utgjør den lille, store forskjellen her, sammenlignet med de i overkant spenningsløse, to siste studioalbumene med Hank von Helvete.

Som tidligere president for Turbojugend London vet Tony Sylvester så klart hva som gjelder, og fra første linje i åpningslåten «I got a knife» til avsluttende «You give me worms» synger han som en småraspende «Lemmy light».

Duken tror muligens ikke på noe, men bringer mest av alt inn ekte britisk festglede, løsner opp, og fjerner det nokså krampaktige «må låte som før» som spesielt preget forgjengeren Retox.

Det er låtmessige parenteser også på dette albumet, men brått fikk jeg likevel lyst til å oppleve Turbonegro i konsert igjen i sommer. Jeg så ikke helt den komme.

• Forlater Turboneger
• Jesus von Helvete