Overraskende morsom

Ukens filmanmeldelser: Weekend: 5, 21 Jump Street: 5 og Journey 2 – den mystiske øya: 2

21 Jump Street er TV-serien vi rigget oss til for å se hos naboen som hadde parabol, med bena i kors i skaisofaen og en porsjon puffet ris i fanget.

De pekefingerløftende, unge politibetjentene i sivil som på beundringsverdig vis kjempet mot kriminalitet, ble spilt av den unge, lovende kjekkasen Johnny Depp som alle jentene var forelsket i, og søte Holly Robinson som alle guttene var forelsket i (begge dukker opp i gjesteroller i filmen).

Ønskereprise

Det er nok ikke mange som har hatt den politisk korrekte serien særlig høyt på listen over ønskerepriser fra 80-tallet.

Rapperen Ice Cube i rollen som politisjef fnyser selv av latskapen i å gjenopplive kansellerte programmer fra 80-tallet "and expect nobody to notice" idet han sender de nyutdannede politigrønnskollingene Jonah Hill og Channing Tatum på undercoveroppdrag på selvsamme high school de selv var elever ved, en latterliggjøring av filmens syltynne eksistensgrunnlag og et øyeblikk av sjelden selvinnsikt i actionkomediens historie.

Ekstra overraskende er det derfor at 21 Jump Street versjon 2.0 – er morsom, ja, til tider kjempemorsom. Filmen tar ikke seg selv høytidelig og har en fandenivoldsk holdning til det meste, inkludert at Tatum og Hill ser altfor gamle ut til å passere som videregående-elever.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

FOTO: Scott Garfield

Antagelig er filmen utelukkende morsom for publikummere som enten har sett originalserien, eller har gått på videregående på 2000-tallet (første scene er et flashback til 2005 og Jonah Hill som en Slim Shady-kloning, og det virker plutselig som en evighet siden man kjøpte Eminem på CD).

Referanselek

Filmen spiller en morsom referanselek med high school-filmsjangeren, og den løpende vitsen er hvordan Doug og Brad, Hill og Tatum i undercoverroller, ikke finner seg til rette på high school, hvor de gamle stereotypene grupperingene er borte. Som tidligere nerd og kjekkas må de finne seg nye venner blant gothere, hipstere og miljøorienterte ungdommer, som hverken tolererer mobbing eller biler som sluker bensin.

Midt oppi all vitsingen vokser filmen frem som en sjarmerende "bromance", en smått original komedie om det solide vennskapet mellom to enfoldige politimenn.