Neste stasjon Italia

Ganske i det stille, uvanlig til Petter Stordalen å være, har han og kokken Ole Jonny Eikefjord åpnet hotell og restaurant i inngangspartiet til Østbanehallen.

Hotellet ser fint ut, designen umiskjennelig moderne, leken og stordalensk, og restauranten er nesten så lekker som en forventer av et spisested under Eikefjords paraply.

Utenfor er det en gedigen uteservering, i tillegg til alt det andre som befinner seg på Jernbanetorget en sommerkveld.

- Det er bare å innrømme det, jeg ville aldri tenkt tanken å reise hit ned for å ha det hyggelig. Willy sitter i en av Bella Bambinas kupélignende sofaer ved vindusrekken og studerer folkelivet en junikveld.

Noen søramerikanere har trukket i full indianerhabitt og spiller panfløyte for forbipasserende.

Turister poserer sammen med en diger tiger. Noen ungdommer er godt i gang med å ruse seg for kvelden. Andre jobber med å ruse seg for livet.

Det blåser surt. Det er overhodet ikke fristende å gå ut.

En lovende start

- Men tenk hvordan det kan bli! Dette er jo en veldig god start, sier Modesty.

Og hvis hotellet og restauranten er en forsmak på hvordan resten av Østbanehallen skal utformes, er det faktisk mulig å tenke seg at området kan bli en attraksjon.

FOTO: MortenUglum

Lyse lekre lokaler, utformet i harmoni med togstasjonens arkitektur. Fem-seks meter under taket, vakker parkett på gulvet, røffe grå vegger i pusset betong, tøffe, svarte vegger i italiensk stucco. En takhøy stålhylle med italienske matvarer, oljer og sauser. Stenkrukker med store oliventrær. Solid og vakkert finsk servise.

Selve restauranten er delt inn i ulike områder, med moderniserte pinnestoler i et hjørne, gul-oransje skinnstoler i et annet og de nevnte lysegrå kupésofaene i en rekke langs vinduet. Noe for flere smaker, med andre ord.

Men menyen virker pussig simpel i alt det nitid designede. En rosa A4-side i plastlaminat. Totalt 17 retter samt tre kombinasjonsmenyer. Modesty og Willie trodde først de fikk feil, at det var uteserveringens meny. Men servitøren forsikret om at dette er konseptet, kjapt og enkelt. Helt klart et annet konsept enn Eik og Fjord og Eik annen etasje, Eikefjords andre restauranter. De tre er alle steder med ambisjoner og omtale i Michelin-guiden.

Bella Bambina har ikke ambisjoner om annet enn å servere god pasta, ifølge Eikefjord selv.

FOTO: MortenUglum

Men Modesty og Willie komponerer seg en fireretter av smårettmenyen, først tomat- og mozzarellasalat og bruschetta, dernest kalvefilet og entrecôte, så ost og til slutt tiramisu og pannacotta. Og det er bare å si at er man glad i enkel italiensk mat, er det ikke mange i Oslo som serverer den like velsmakende, like velkomponert og like rimelig som Bella Bambina.

Vinkartet er det heller ikke noe å si på, selv om Vinmonopolets distributør har store problemer med å distribuere, slik at vinhyllene i restauranten langt fra er velfylte. Men Modesty og Willie får et glass frisk soave til å begynne med, og har ingenting å klage på. Det måtte være mangelen på brød. Litt rart at det står både olje og eddik på bordet, men at brødet må kjøpes.

Klar til avgang

FOTO: MortenUglum

Muligens er det erkjennelsen av å holde til i en togstasjon, måltidet går i hvert fall unna i ekspressfart. Fire retter blir servert og spist på to timer. Modestys lille salat kommer med store biter håndrevet ost, søte små plommetomater, olje og basilikum. Nydelige smaker av herlige råvarer. Willie liker også sin bruschetta med mengder av tomat og hvitløk, men Modesty mener brødet er for mye stekt. Kjapt etterpå kommer hovedrettene, grillet kalv til Willie, entrecôte til Modesty. Begge deler er nennsomt tilberedt, smaker grill og kjøtt og lite annet. Mørt og saftig, akkurat som man kan drømme om. Tilbehøret er superenkelt og godt, pasta risoni med morkler til Willie, grønn salat til Modesty.

Heller ikke til de fem italienske ostene kommer det brød. Derimot en skål med plommekompott, som smaker deilig til flere av dem. Til slutt en deilig liten tiramisu til Modesty, ofte en liten syretest på italienskheten. Og den holder. Desserten er saftig, med god smak av kaffe og vin, passe kremet, nok sjokolade. Men marengs på toppen? Tja, konsistensen blir bra med sprø biter i alt det kremete myke, men for Modesty blir det for søtt.

Etter kaffe og hyggelig passiar med den svenske kelneren er det på tide å gå kjapt over Jernbanetorget til hyggeligere strøk av byen. Men vi kommer tilbake. Pronto!