Gratis penger

I gamle dager hadde folk oppskjærmaskiner. Hvis det er det det heter, da. Sånne med et flatt, rundt, roterende knivblad. Bestemoren min skar brød med en slik. Det syntes jeg var rart. Jeg forsto ikke hva noen skal med en slik maskin. Nå forstår jeg det.

Denne uken var jeg innom ICA på Ullevål stadion for å kjøpe kjøttpålegg. Kokt skinke kan du få billig, noen steder til under 80 kroner kiloen. Jeg aner ikke hvordan de lager den, tilsynelatende er det slintrer som moses til en grøt og presses sammen igjen med gelatin til noe som ligner en ordentlig kokt skinke.

Skal du ha noe som fortsatt har trevler i seg, skyter prisen i været. 350 kroner kiloen, tok ICA for skiver av røkt skinke.

Og så fikk jeg øye på det: Hel, røkt skinke til 59 kroner kiloen. Kjøttet er det samme som det i påleggsdisken, bortsett fra at det ikke er skåret opp.

La oss lage et lite regnestykke av det: Familien min spiser et par hekto skinke i uken, eller en kilo i måneden, for å runde av. Kjøper vi ferdig skivet skinke, koster det oss 350 kroner. Kjøper jeg hel, røkt skinke og skiver den selv, koster det oss 59 kroner i måneden.

83 prosent rabatt. Eller enda mer, innimellom ser jeg den til 29 kroner kiloen.

På Elkjøp fant jeg en oppskjærmaskin fra Siemens til 1200 kroner. Ikke helproff, men grei nok. Den er da altså spart inn i løpet av noen måneder.

Eller du kan lage roastbiff. Hos fantastiske Makwan i Herslebs gate koster flatbiff av okse 149 kroner kiloen. I supermarkedet koster skivet roastbiff koster fort 400 kroner kiloen.

Og så kan du begynne å eksperimentere med å rulle og surre ting med urter og krydder og hva det nå skulle være, snart skal du lage sylte og lammerull til jul, du skal koke og kjøle, kanskje unne deg hel, italiensk salami på Hotel Havana eller noe sånt, og plutselig bugner kjøleskapet ditt av kjøttpålegg du aldri har tatt deg råd til. Ikke før nå.

Moralen er enkel: Det du skal spise, kjøp det helt - ikke stykkevis og delt.