Sprikende Bieber

Vi får kalle dette vårens desidert mest etterlengtede album, det tredje fra ungpikeidol og den komplette kaosmaker Justin Bieber (18).

Canadierens debut My world/My world 2.0 fra 2010 var musikalsk syltynn, til tross for tidenes YouTube-hit med lettfengende "Baby". Og fjorårets juleplateoppfølger Under the mistletoe var virkelig kun for spesielt interesserte.

Voksen

Her, derimot, skal 18-åringen etter den nøye oppsatte businessplanen ta steget over i den mer voksne, mer moderne artistrekken. Den som ifølge omslagsbildet starter med en ung Elvis, og musikalsk besøker Justin Timberlake før den ender helt på toppen, ved siden av Michael Jackson.

Det hele lykkes bare sånn passe.

Rett og slett fordi Bieber, hans management og de fryktelig mange produsentene som er hentet inn på dette albumet, ikke helt har bestemt seg for hvem Justin egentlig skal være rent musikalsk.

Røft og klamt

Albumet åpner solid og akkurat passe røft, med trioen "All around the world", "Boyfriend" og "As long as you love me". Friske rytmer, tidvis frekke tekstlinjer og sikker vokal skaper et fengende første timinutt.

Men det er alltid problematisk for et album som helhet at man fyrer av det feteste fyrverkeriet først, og den påfølgende balladen "Catching feelings" blir et mageplask sammenlignet med åpningen.

Videre utover albumet kommer også flere klamme forsøk et sted mellom pop og soul, daffe låter som ikke vitner om det talentet Bieber opplagt har i seg.

Klagesang

Aller verst går det for seg i bonussporet "Maria" på deluxeutgaven, der han går til tekstmessig anklage mot damen som gjennom media feilaktig hevdet hun var gravid med Biebers barn.

Ok, det er fullt ut forståelig å ha Michael Jackson som sitt største idol, slik Bieber selv fortalte Aftenposten da han besøkte Norge.

Men å kopiere den avdøde popkongens hang til å syte over omverdenens behandling av seg selv gjennom musikken, er en svært dårlig idé.

Kjærligheten

Ellers handler det naturlig nok mest om kjærligheten her. "I'm in love with the thought of you, not the things you do" synger han et sted, og vi får håpe akkurat den linjen er avklart med kjæresten Selena Gomez.

I påfølgende "Beauty and the beat" melder også raprebel Nikii Minaj seg på i kampen om hans gunst, men problemet med disse låtene er at rytmene, blant annet skrudd sammen av svenske Max Martin, ikke finnes et snev moderne.

Men fansen holder selvfølgelig ut til slutt, der vår posterboy kommer med erklæringen de skal ta med seg videre også fra dette albumet. "Be alright" og tittelkuttet "Believe".

Låtene om å tro på, stole på, og føle seg vel med seg selv, uansett.

Det er her Justin Bieber synger seg rett inn hjertene på verdens ungjenter. Og kommer til å bli der i noen år til, selv om Believe ikke er så fengende kult som jeg hadde håpet og trodd.

Mer om Justin Bieber i Oslo:

• Byrådsleder krever oppvask etter Bieber-kaoset
• Bieber-kaos i Oslo: 88 fans fikk medisinsk behandling
• Må reise hjem før Bieber synger: - Alt er ødelagt