Ingen ragnarok for norsk film

- De er utrolig tøffe! Det er heftige ting de holder på med, og de gjør stuntene selv, sier produsent Martin Sundland mens vi ser på de to skuespillerne som har tilbrakt de siste dagene hengende 12 meter over bakken.

Hva eller hvem de kjemper mot, er hemmelig og ett av mysteriene i Gåten Ragnarok, som med utgangspunkt i Osebergskipet og vikingtiden bruker vår egen kulturhistorie for å lage et actioneventyr à la Indiana Jones og National Treasure.

Stedet vi befinner oss på er ikke i grenselandet mellom Norge og Russland, men 20 minutter utenfor Oslo, ved det svært så idylliske Mønevann på Lørenskog.

- Ja, og golfbanen ligger rett rundt svingen, ler Sundland. Men gjennom datagenererte spesialeffekter skal idyllen bort og spenningspulsen opp, for her er det Norges kanskje første actioneventyr som filmes.

- Vi skal selvsagt filme i Finnmark også, i russiske bunkere og i de gamle gruvene til Blaafarveværket på Modum.

Saken fortsetter under bildet

FOTO: AnetteKarlsen

Actioneventyr

- Det er noe av det som er veldig gøy med film, at man kommer til så mange fantastiske steder man ellers aldri ville kommet til, takket være dyktigheten til de som finner innspillingsstedene, sier Pål Sverre Valheim Hagen.

Han er ikke sarkastisk selv om han nyss er hjemkommet fra kanskje enda mer eksotiske steder etter å ha spilt Thor Heyerdahl i Kon Tiki. Overgangen til rollen som arkeologen Sigurd som sammen med kollega Allan, spilt av Nicolai Cleve Broch, oppdager at Osebergskipet har seilt i Nordishavet og skjuler utrolige hemmeligheter, er altså ikke så stor.

- Å se vikingskipene er en opplevelse av noe virkelig fantastisk og gåtefullt. Det er jo mye vi ikke vet om vikingene, deres liv og livsanskuelse. Vi er jo så vant til at amerikanerne tar vår mytologi og leker med den på sin måte. Det er gøy med en leken tilnærming til historien.

Saken fortsetter under bildet

FOTO: pressebilder

- Det er jättekul at vi går til våre skandinaviske røtter, vårt kulturgrunnlag, samtidig som vi bruker eventyrsjangeren, sier den svenske skuespilleren Sofia Helin. Hun fikk sitt gjennombrudd med vinterens store krimsnakkis Broen, og er veldig fornøyd med at de skandinaviske landene stadig oftere samarbeider.

- Det tror jeg er fremtiden for skandinavisk film dersom vi skal hevde oss. Vi har jo et felles språk og felles kultur, sier Helin.

Saken fortsetter under bildet

FOTO: Anette Karlsen

Sjangeren actioneventyr er sjelden skandinavisk kost. Det samme er budsjettet på rundt 40 millioner kroner. Det er ingen tegn til ragnarok i norsk filmbransje.

- Vi har vært såpass heldige at vi har hatt ganske god suksess med filmene våre, sier Sundland om filmproduksjonsselskapet Fantefilm, som blant annet har laget Fritt Vilt-trilogien.

- Det er gøy at vi kan lage store ting på Max Manus-størrelse. Jeg tror at folk ser på skandinavisk film på en annen måte nå. 48 land kjøpte Flukt (Roar Uthaugs nye actionfilm med handling fra svartedauden) i Cannes. Nå kan man jo lage spesialeffekter og alt i Norge, så det er gøy å lage film her nå!

Saken fortsetter under bildet

FOTO: AnetteKarlsen

Fysisk krevende

Endelig er det lunsjpause, og inne i verdens minst luksuriøse campingvogn sitter Sofia Helin sammenkrøllet med en varmevifte foran bena i et forsøk på å få varmen tilbake. Skuespilleryrket er ikke særlig glamorøst.

- Det gjør jo vondt i kroppen, men det er mye mindre skummelt enn jeg trodde, for jeg har veldig høydeskrekk. Elisabeth, som jeg spiller, er en eventyrer og virkelig motstykket til Sofia Helin! Jeg ville aldri valgt å dra på klatreferie, for eksempel. Det skumleste jeg liker å gjøre er berg-og-dal-bane på tivoli. Men når du først henger der, så føles det faktisk veldig trygt. Under prøvene var jeg mye reddere. Når du går inn i en rolle tar du til deg noen av egenskapene til skikkelsen du spiller, hun lever for adrenalinkicket og det alltid å jakte på nye eventyr. Da blir det lettere på et vis, man lurer seg selv.

FOTO: Anette Karlsen

Pål Sverre Valheim Hagen har hatt mange krevende roller, men synes ikke stuntarbeidet er det tyngste.

- Nja, uansett hvor mange dager man henger oppe i et rigg som det der, er det ingenting i forhold til å spille kveld etter kveld i en fysisk krevende forestilling. Men jeg sier ikke at dette ikke er krevende, for det er det jo. Men det er helt andre utfordringer.

- Og mye venting?

- Ja, det er nok av naturlige pauser for å si det sånn.

De tre timene Oslopuls er på settet skytes det bare noen få sekunder . . .

Les også: Frykter enfold i mangfold

FOTO: AnetteKarlsen