Fortsatt de største

Ukens plateanmeldelser: Madcon: 4, D.D.E.: 4, Plumbo: 2, Maroon 5: 3, R. Kelly: 5

På dette tidspunktet er det overflødig å ramse opp Madcons suksesser, både innenlands og internasjonalt. De har oppnådd en imponerende posisjon, og når de bestemmer seg for å gi ut et norskspråklig album, er det ikke til å unngå at forventningene blir store.

Singelen "Snu deg rundt" ga også ytterligere grunn til å håpe at forventningene ville bli innfridd. En hard låt, som på mange måter innvarslet et stilskifte. Et fullstendig stilskifte uteblir, og vi får heller en salig blanding av pop og rap.

Variert kvalitet

Uansett hvilken av retningene det er snakk om, er dessverre låtkvaliteten ikke like god albumet gjennom. Tommy Tee leverer noen knallspor med et tilbakelent tempo som kler både Yosef og Tshawe, som "Vi flyr" og i særdeleshet "Sire som det er".

Tee leverer også den flotte uptempo-låten "Hold min hånd", og disse låtene sammen med nevnte singel og Vinni-gjestende "Hummer og kavviar" er alle flotte låter.

Utover disse skranter det en del. Noe er anonymt, mens en låt som "Kjører på" er direkte dårlig. Verre enn dette igjen er de mer humoristiske låtene.

Rare valg

Samarbeidet med Plumbo er riktignok et artig trekk i lys av "Plumbogate", og det er en prisverdig måte å vise på at man har fått snakket ut. Det musikalske resultatet er det derimot vanskeligere å skryte av.

At Madcon valgte å ta med en låt med "Tina & Bettina" fra Torsdag kveld i Nydalen på albumet, er heller ikke noe sjakktrekk rent musikalsk.

I form

Rent rapmessig er Yosef sterkest albumet gjennom. Han er rett og slett i form. Verset hans på "Oi oi oi" er for eksempel topp klasse. Tshawe har en flow som er mer "enten/eller". Den er krevende for tilhørere, men når den lander på riktig side, som på åpningssporet "Jaget", er den bare stilig.

Men for ofte blir det grøtete, og jeg faller helt ut. Fullt mulig det er en form for patois, som jeg bare ikke skjønner, men det oppfattes like fullt forstyrrende. Utover dette er han som vanlig melodiøs og underholdende, og begge oppfyller det viktigste kriteriet for en rapper: det høres ut som at de har det morsomt.

Gode gjester

Contakt har mange gjesteartister, og Madcon skal ha masse skryt for å introdusere både nevnte Kaveh, Norges mest spennende rapper akkurat nå, og de andre nykommerne Envy og Dreamon til et større publikum.

I tillegg er ringrever som Chirag, Timbuktu, Lyset og Vinni med. Det føles helt riktig at Madcon har med seg alle disse størrelsene som en slags stadfestelse av posisjonen de har jobbet seg frem til.

Og på tross av enkelte feilvalg, vil ikke Contakt føre til at denne posisjonen blir forverret.