Skulpturer som letter
Fem tunge, vaselignende sylindre i sten, tre og bronse som får tankene til å lette og sveve som satellitter.
Andre aktuelle utstillinger:
Kristine Brodersens fem objekter er ment å ses og oppfattes sammen, der de står oppmarsjert på rad og rekke i den avlange vindussalen i galleriet. Derfor er dette også en installasjon, forteller kunstneren som bor og arbeider i Kviteseid i Telemark. Der bruker hun blant annet en gammel, nedlagt skole som atelier for å arbeide frem de store objektene.
Én av disse kan se ut som en vase, eller en diger trådsnelle, en annen gir assosiasjoner til en diger snurrebass, en tredje til en tårnklokke. Og en fjerde, bygget opp av furubånd, kan se ut som en satellitt.
- Jeg synes selv det er en klar sammenheng mellom dem, smiler Kristine Brodersen. Om det er underbevisstheten som har arbeidet og fått frem resultater som kanskje virker spontane og improviserte? Vel, hun har metodisk planlagt og laget modeller også, og tenkt objektene utenfra og innover. Og dessuten i forhold til selve lokalet, rammen om objektene, fremholder hun.
Gjemmested.
Sylinderen nærmest vinduet, i Støren-granitt, er som en hul vase. Hun har kalt den To skritt
frem, som fra en danseleksjon, og den gir da også en assosiasjon mot noe feminint. Et utgangspunkt er faktisk en kjoleform, med folder skulptert, og en "topp" som faller utover. Ved siden av en fargeglad snurrebass i furu, halvannen meter høy og bemalt i konsentriske sirkler. Den er hul, og er da også kalt Gjemmested.
På rekke og rad i installasjonen står så bronsesylinderen Ariadnes tråd, en svart sylinder kalt Svevende sten, og enda en furuskulptur, Uro. - Ariadnes tråd kan vel ses som en slags snelle, sier kunstneren, legger hodet på skakke og minner om historien om Ariadne som ga Thesevs et garnnøste for å finne ut av labyrinten på Kreta. Den kortere, undersetsige naboen er faktisk svevende. Utført i glatt diabas, en mørk, vulkansk bergart, er også den hul, og henger på en indre akse slik at den så vidt kan rugges på og svinge - litt som en klokke.
Himmelflukt.
Det siste og innerste objektet, Uro, er igjen bygget opp av fururinger. - Jo, formen kan godt minne om en satellitt, smiler Brodersen. Hun har da også laget fem små luker i objektet, og inne i disse er det andre, små objekter som gir en følelse av flukt: Et himmelblått speil, en gresshoppe av plast, en modell av en fallskjerm og deler av to små flymaskiner.
Man kan helt sikkert få mange forskjellige tanker og assosiasjoner ved å se på disse objektene, tror Brodersen. - Men det er sant, dette med tyngde og letthet samtidig, både med hensyn til materialer og uttrykk, innrømmer hun. - Jeg har alltid vært opptatt av kontraster.
Samtidig stiller Roald Kyllingstad ut pasteller i overlyssalen og Heidi Kennedy Skjerve veggobjekter og papirarbeider i galleriets 2. etasje.
