Bush med bravur
W. er så visst ikke propaganda for George W. Bush, men heller ikke et unyansert nidportrett.
Andre premierer denne uken: "Tre aper" | "Spurvenes sang"
Andre premierer denne uken: "Tre aper" | "Spurvenes sang"
Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) har i år spesialisert seg på den amerikanske presidentvalgkampen. Og den beste filmen, signert rebellregissøren Oliver Stone, ble vist i Bergen nesten samtidig med kinopremièren i USA.
Fengslende.
W. er den første filmbiografien som slippes ut i en sittende presidents embetstid. Den er uventet fengende, et menneskelig drama med appell.
Full av sinnsro går den ellers så hissige polemiker Stone inn i en aristokratisk familie. W. er den løse kanonen på dekk. Faren, president George H.W. Bush, avviser ham til fordel for sønnen Jeb. W. får et sårt farskompleks som han sliter med hele livet. Han mislykkes med alt, herjer og drikker.
Men så møter han den balanserte Laura og får dessuten en Damaskus-opplevelse, en omvendelse som gjør at han fødes på nytt. Han er så brennsikker på sitt gudgitte kall at han ikke kan innrømme noe nederlag, for slikt er utenkelig. En brennende Bush.
Det er sinnelaget til en ekstremist som her tegnes, med brede streker. I motsetning til den aristokratiske faren oppfører han seg som en folkelig texaner som ikke engang spiser pent.
Til syvende og siste er W. et menneske som har nådd sitt inkompetansenivå, mener Stone. Han skulle aldri ha vært president. Det beste for ham er vel at han aldri vil skjønne hvor elendig han har gjort det.
Men viljestyrken og kampkraften er det aldri noe å si på. Han må alltid vise at han bestemmer, alltid ha det siste ordet. Rundt ham er det rådgivere som egentlig bruker ham, særlig visepresident Dick Cheney og rådgiver Karl Rove. Richard Dreyfuss gjør en Cheney som er noe av en Machiavelli.
De fleste andre fremstilles av skuespillere som ligner, men som sjelden blir annet enn utvendige. Dialogene virker nesten autentiske, heller ikke her har vi den vanlige fistel-Stone.
Oscarprestasjon
Josh Brolin imiterer praktisk talt perfekt Ws måte å snakke på, hans mimikk og kroppsspråk. Ut av denne litt latterlige og brautende figuren vokser det etterhvert et menneske som man kan føle en viss sympati for, om man aldri så mye misliker hans gjerninger. Oscarprestasjon!
Avslutningen er fremragende. Og filmen, som er spilt inn i hui og hast, er meget vel gjennomført på alle tekniske og produksjonsmessige plan.
Bravo for Stones Bush!
Andre premierer denne uken: "Tre aper" | "Spurvenes sang"
Les også:
Siste fra seksjon
-
Statue-mysteriet løst
Deler av Gunnar «Kjakan» Sønsteby-statuen, som forsvant 17. mai, er nå kommet til rette igjen, melder politiet.
