Tove Kristiansen (42) har skrevet hovedoppgave i kunsthistorie om dette landemerket i hovedstaden, og er en av de få som har inngående kunnskap om bygningen.- Dette er helt unik arkitektur i norsk sammenheng. Det er en urban mellomkrigsarkitektur som har påvirkning fra Tyskland og USA. Det finnes ikke lignende bygning i Oslo. Det var byens første høyblokk, og ble kalt skyskraper da den sto ferdig i 1935. Hvis det er snakk om fredning eller bevaring, må det gjelde hele bygningen, ikke bare teatersalen, sier Tove Kristiansen.

Ap.-borgen.

Det er Arbeiderpartiet som eier fronten mot Youngstorget med kontorer og noen av forretningene i passasjen mot torget. Oslo kommune eier teaterdelen som ble bygget som Folketeatret, teateret fikk en vanskjebne fordi det ikke kom i gang før nesten 20 år etter at bygningen sto ferdig. Fra 1959 har det vært Den Norske Operas lokaler. - Fasaden, passasjen og mye av interiøret i teaterdelen er i art deco, i likhet med flere av New Yorks skyskrapere. Selv om denne selvfølgelig er i mindre skala, ser vi den samme teglsteinen, den samme terrasseringen innover i høyden. Den er faktisk laget i tråd med New Yorks sonelov fra 1916, variasjon i fasaden, terrassering, store vindusflater og lysgårder som skulle gi lys og luft til kontorene inne i bygningen.

Vinduene skiftet.

Folketeaterbygningen er blitt endret flere ganger underveis, blant annet ble sprossevinduene mot Youngstorget skiftet ut til høylytte protester på 70-tallet. Lysgårdene er bygget igjen, den fine restauranten Stratos på toppen brukes som utleiested, passasjen er lukket igjen med glassvegger og portaler. Inne i selve teatersalen er utsmykninger på vegger og balkonger utført av Guy Krohg, dekket med plater. Tove Kristiansen mener allikevel at hele bygningen på alle måter fremdeles er bevaringsverdig. - Bygningen er fremdeles Arbeiderbevegelsens klareste landemerke og bygningen har en unik, sterk symbolkraft, sier Tove Kristiansen. Folketeatret er en gammel idé, med røtter helt tilbake til slutten av 1800-tallet da bare borgerskapet hadde adgang til teatret. I 1918 samlet den første komiteen for et folketeater seg.

Teater for folket.

- Arbeiderklassen var økonomisk og kulturelt ekskludert fra teatret. Jeg syns det er en flott tanke. Folk skulle få igjen sine rettigheter til teatret. De skulle få god kunst til en billig penge. Den sosiale tankegangen går igjen i teatersalen. Her skulle det ikke være losjer for finere folk. Alle stolene skulle være like. Salen er laget slik at du skal se like godt hvor du enn sitter. Og scenen er laget stor og dyp, den til da største dreiescenen i Norge, en ny oppfinnelse. Utsmykningen av salen er langt fra rødt og gull som preget overklassens teater. Jeg håper at Guy Krohgs fine utsmykning kan komme frem igjen, sier Tove Kristiansen.