– Vi synes det er betenkelig å opprette kjempebarnehager. Det er et sosialt eksperiment med barna våre, sier Anne Tomine Jorde og Stig Fredrik Johansson.
De fikk sitt første møte med en av Oslos største barnehager da familiebarnehagen sønnen gikk i ble lagt ned fra januar 2011. Alle barnehagene i bydel Nordstrand var fulle, og Johan ble tilbudt en plass i Kværnerdalen barnehage i bydel Gamle Oslo. Foreldrene takket ja. Det angrer de på i dag.
Fra å gå i en liten, oversiktlig barnehage med 9 barn og tre voksne, ble Johan plutselig ett av mer enn 300 barn.
Selv om avdelingen han gikk på var delt opp i fire mindre baser, måtte han ofte forholde seg til opp mot 50 barn og voksne fra de andre basene. Bemanningen var ustabil, og det var stadig nye vikarer innom.
– Det virket som om flere av dem ikke hadde noe forhold til å jobbe i barnehage, forteller Johansson.
Lekte uten tilsyn
Mens familiebarnehagen jevnlig oppdaterte foreldrene på hvordan Johan utviklet seg og hva de gjorde hver dag, var det lite informasjon å få i Kværnerdalen. Etterhvert la de merke til at guttene på avdelingen lekte mye for seg selv, uten tilsyn fra voksne. Da de reagerte på dette, fikk de til svar at barnehagen ikke hadde ressurser til å passe på barna hele tiden.
Etter hvert forandret Johan seg mye. Han sov dårligere, var ofte misfornøyd og ble stadig aggressiv. Foreldrene reagerte også på at språket hans utviklet seg sakte. Da han var hjemme et par uker på grunn av ferie og sykdom, blomstret han opp igjen.
– Først da ble vi virkelig bekymret. Vi spurte ham om hvordan han egentlig hadde det i barnehagen. Da kom det frem at han følte seg mobbet og dyttet av de andre guttene, forteller Jorde.
Hun er sikker på at sønnens mistrivsel ville blitt fanget opp mye tidligere dersom barnehagen hadde vært mindre og mer oversiktlig. I april bestemte paret seg for å ta sønnen ut av barnehagen. Etter kun få uker ble Johan roligere og sov bedre.
– På kort tid utviklet språket seg mer enn det hadde gjort et helt år i barnehagen. Det kan jo være tilfeldig, men jeg synes det er rart, forteller Jorde, som for tiden er hjemme med sønnen.
Mellomstor er best
Ifølge Ellen Os, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er det forsket lite på hvordan store barnehager påvirker barn. Men resultatene fra en norsk undersøkelse tyder på at mellomstore avdelingsbarnehager med ca. 60 barn er den mest ideelle organiseringsformen. I Oslo er det de siste årene bygget en rekke store barnehager (se faktaboks). Os tror det hadde vært klokere med en mer forsiktig utbygging, etterfulgt av evalueringer.
– Vi har hatt en storstilet barnehageutbygging og fått mange nye organiseringsformer uten at vi vet hva slags betydning dette har, sier hun.
Derfor skal hun og et knippe andre forskere i gang med et forskningsprosjekt om barns trivsel i ulike gruppestørrelser. Prosjektet er initiert av Forskningsrådet og skal pågå i fire-fem år.
– Det vi vet fra internasjonal forskning er at store barnegrupper og lav voksentetthet virker negativt på kvaliteten i barnehagene. Men vi har behov for å vite mye mer, sier hun.
Bakerst i køen
I ettertid har Jorde og Johansson fått et nytt problem. Da de sa fra seg plassen i Kværnerdalen, ble søknaden de hadde sendt inn før hovedopptaket i mars automatisk slettet – uten at bydel Nordstrand ga beskjed om dette. Nå har ikke Johan lovfestet rett til ny plass før i august neste år. Å gå tilbake til Kværnerdalen er likevel uaktuelt.
– Barnehagen oppleves som en oppbevaringsboks for barn. Så store barnehager gir veldig mange barn en veldig stresset hverdag. Det ønsker vi ikke for Johan, sier Johansson.
Får sjelden klager
Leder Hege Therese Skarbø Berle i Kværnerdalen barnehage opplyser i en tekstmelding at hun ikke kan uttale seg i enkeltsaker.
– Noen foreldre er svært komfortable, trygge og fornøyd med store barnehager. Andre ønsker noe mindre eller noe annet, skriver hun i en knapp kommentar.
Hun understreker at barnehagen har syv team og at bemanningen i barnehagen ikke er lavere enn i andre barnehager.
Ifølge brukerundersøkelsen kommer barnehagen noe dårligere ut enn gjennomsnittet for bydelen når det gjelder generell tilfredshet og hvorvidt foreldrene vil anbefale barnehagen til andre. Utover dette er det små forskjeller mellom foreldres opplevelse av Kværnerdalen og andre barnehager i området.
Ifølge foreldrerepresentant Live Kristiane Særvold får barnehagens samarbeidsutvalg sjelden tilbakemeldinger fra foreldre som mener barnehagen er for stor.
– Det siste året har vi hatt én lignende sak til behandling hos oss. Personlig vil jeg si at jeg som forelder har hatt utelukkende positive opplevelser med både barnehagen og personalet. De fast ansatte er faglig dyktige og jobber veldig hardt for at barnehagen skal bli så bra som mulig, sier hun.
Bekymret for lav bemanning
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) får sjelden henvendelser direkte knyttet til barnehagens størrelse. Men ifølge leder Lena Jensen er mange foreldre bekymret for bemanningssituasjonen i barnehagen.
– De opplever at det ikke er nok voksne på jobb, at personalet ikke er godt nok kvalifisert eller at personalgruppen er ustabil med mange vikarer, sier hun.
Dette må kommunene ta på høyeste alvor.
– Barn har behov for stabilitet i hverdagen. Foreldre må være trygge på at barna har de fint, er trygge og trives i barnehagen, sier Jensen.
Anna Tomine Jorde og Stig Fredrik Johansson opplevde å få stor forståelse fra personalet i Kværnerdalen da de valgte å ta sønnen Johan (4) ut av barnehagen. - De ga inntrykk av at så store barnehager ikke passer for alle barn, sier Johansson. Etter at paret sa fra seg plassen, står Johan uten barnehagetilbud. Bydel Nordstrand har ingen hjelp å tilby.
