• Hva synes folk om Kongolandsbyen

    Vi spurte de første besøkende om hva de synes om kunstprosjektet i Frognerparken.

    VIDEO: AftenpostenTV

Åpnet «Kongolandsbyen» i Frognerparken

Ingen visste hvem som var beboere og besøkende. Og kanskje var det noe av poenget.

Noen hundre kunstinteresserte, forbipasserende som luftet hunden og folk på joggetur møtte opp til åpningen av Lars Cuzner og Mohammed Ali Fadlabis European Attraction Limited i Frognerparken i Oslo torsdag.

Prosjektet var godt omtalt i forkant av åpningen, og ikke minst svært omstridt.

- Det er et uhyre interessant prosjekt fordi det klarer å skape et fokuspunkt for hva rasisme var for hundre år siden, til forskjell fra hva det er i dag. Men formidlingen av prosjektet er problematisk, fordi det er så mange motstridende meldinger underveis, og uklarheten rundt prosjektets rammer skaper produktiv forvirring, sier Aftenpostens kunstanmelder Kjetil Røed, som var tilstede i Frognerparken.

Det var få protester å spore blant dem som hadde møtt opp. Noen var imidlertid mot prosjektet.

- Jeg synes ikke vi burde ta dette opp og vise hva vi holdt på med for hundre år siden. Det virker flaut at man skal vise noe som kanskje passet inn i den tiden, men ikke i vår tid. Jeg synes ikke noe om det, sier Tore Eiken, som bor like ved.

Utsikten fra en av stråhyttene i Frognerparken.

FOTO: Ingar Storfjell

- Er det ikke viktig at folk får vite hvordan det var?

- Jo, det er greit nok, men da burde man kanskje gjort det en annen gang enn under grunnlovsjubileet. Det er klart, det er mye man burde vist på nytt av hva vi har gjort av både gode og dårlige ting gjennom historien, men jeg synes ikke det passer nå.

Tok bilder

De aller fleste Osloby snakket med var positive til prosjektet. Mange forbipasserende stoppet opp, kikket og tok bilder av det store inngangspartiet før de gikk videre. Flere av dem som hadde kommet for å se verket tok bilder i stråhyttene, mens barna lekte i landsbyen og pressen minglet med de besøkende for å få en kommentar.

- Dette er en del av historien. Det er en kopi av en gammel oppsetning. Jeg synes det er bra, sier Holger Olsen, som var ute og luftet hunden sin.

- Hvorfor det?

Inngangen til «Kongolandsbyen». Foran henger det belgiske og det norske flagget.

FOTO: Ingar Storfjell

- Kanskje kan en bevisstgjøre forskjellen på at når dette ble vist frem første gang, var det for å se folket som satt der. Og den utviklingen som har vært på disse årene, som viser at det går riktig vei.

- Når et prosjekt rører ved folks hjerter er den første reaksjonen å forsøke å unngå eller dekke til det. Sannheten gjør alltid vondt. Jeg synes kunstnerne er modige, sier Victor Mutelekesha, som selv oppgir at han opprinnelig er fra Zambia og er kunstner.

- Kunstnerne har fått trusler fra både den ekstreme venstre- og høyresiden i politikken. Når det skjer, vet man at det er mye sannhet i prosjektet, sier Mutelekesha.

- Mange ganger i vesten har man et tilfelle av kollektivt hukommelsestap. Det tror jeg også mange nordmenn har når det gjelder akkurat dette prosjektet.

- Dette er en mørk hemmelighet som vi har holdt skjult. Det er aldri blitt diskutert, ikke lært bort på skolen. Det trekker ned bildet av det Norge vi kjenner. Skal vi ha en identitet som et land, må vi grave i fortiden og forsone oss med hvor vi kommer fra. Dette prosjektet er veldig relevant, sier Mutelekesha.

Men hvor var de frivillige?

- Jeg er positivt overrasket. Det har vært veldig debattert, og jeg var ikke helt sikker på hva jeg kunne vente. Men det som slår meg, er at det er et fantastisk kunsthåndverk. Det er en rolig stemning, en tilstedeværelse i et demokrati som er blitt ganske hektisk. For meg ble denne utstillingen noe helt annet enn det jeg har opplevd gjennom media, sier Michelle Orme.

- Hva hadde du forventet?

Mohamed Ali Fadlabi (t.v.) og Lars Cuzner har fått mye oppmerksomhet i forkant av prosjektet.

FOTO: Ingar Storfjell

- Nå har det vært sagt at det skulle være en del beboere i disse hyttene, og de er ikke her. Det er det som har vært debattert. Jeg skal være forsiktig med å si noe, for jeg kjenner ikke hele rammen, men nå er kunsten noe helt annet og på andre premisser. Det er heller ikke inngjerdet. Det er radikale forskjeller fra 1914, som var det folk hadde reagert på i forkant.

Akkurat det var spørsmålet alle stilte seg. Hvor var de frivillige?

Kunstnerne hadde sagt at de har fått frivillige fra hele verden til å bo i de små stråhyttene. De frivillige var imidlertid ikke å se under åpningen, selv om Muhammed Ali Fadlabi, en av kunstnerne, sa «Joda, de er her», før han hastet videre. Kanskje var det oss besøkende som var på utstilling, lurte noen på.

Les også:

Les også

Siste fra Nyheter

«Kongolandsbyen»

I forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven har kunstnerne Lars Cuzner og Mohamed Ali Fadlabi gjenoppbygget kongolandsbyen som var en del av Norges jubileumsutstilling i 1914, i Frognerparken.

Kunstprosjektet European Attraction Limited åpnet 15. mai.

Jubileumsutstillingen i 1914 skulle blant annet vise Norges utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn, men inneholdt også omfattende utstillinger av norsk kunst, idrett og friluftsliv.

Som alle store utstillinger på den tiden hadde denne også den vanlige attraksjonen: en «negerlandsby».

Et åttitalls afrikanere skulle bo og leve på sitt naturlige vis innenfor en innhegning på Frogner.

Cuzner og Fadlabi har søkt etter frivillige til å befolke den gjenoppbygdekongolandsbyen.

Prosjektet har møtt kritikk for å være rasistisk og respektløst.

(©NTB)

Flere bilder

En kopi av «Kongolandsbyen» fra 1914, en del av utstillingen European Attraction Limited, åpnet torsdag i Frognerparken. FOTO: Ingar Storfjell

I dag må du få med deg...

se alle

Sist anmeldt

  • Café Sara

    123456

    Gourmetpub? Brun bule? 25-åringen Cafe Sara er ingen av delene.

Se flere anmeldelser

Siste film

Shopping