Bare tre av 148 studenter fikk vertsfamilie i Oslo

Det freser i grytene på kjøkkenet på Smestad. Ka Yin Lee (17) fra Hongkong lager mat en dag i uken hos vertsforeldrene Anne Louise Hoen og Helge Brunborg.

Ka Yin er ferdig med et utvekslingsår hvor hun har gått på Foss videregående skole. Hun er heldig som har fått innpass hos en familie i hovedstaden. De to eneste ideelle organisasjonene som driver med internasjonal utveksling av elever i den videregående skolen sliter med å skaffe vertsfamilier, og spesielt i Oslo.

Tre av 148 fikk plass i fjor

Organisasjonen Youth for Understanding (YFU) sender ut 90 norske elever til høsten, og tar imot 50 utenlandske. I juni manglet de 36 vertsfamilier. AFS Norge Internasjonal Utveksling (AFS) sender til høsten ut 250 norske, og har sagt ja til 150 utenlandske. I juni manglet de 70 vertsfamilier.

Forrige studieår klarte AFS bare å få plassert tre av totalt 148 elever i Oslo-familier.

En av dem var altså Ka Yin Lee. Vertsmor er blitt glad i bonusdatteren.

- Plutselig ble Kina et land som ligger nært oss. Vi har lært masse om kinesisk kultur og språk, og om å være ungdom i Hongkong, sier Hoen.

Stiller opp

Flere av vertsfamiliene i de to organisasjonene er venner og bekjente av de ansatte. Hoen ble forespurt av niesen som jobber i AFS.

- Vi hadde en fra AFS hjemme da jeg vokste opp, og hun er fremdeles en god venninne. Helge og jeg har også bodd i utlandet, så internasjonal kontakt har alltid vært en del av vårt liv. Vi visste litt hva vi gikk til, selv om vi ikke hadde møtt Ka Yin, sier Hoen.

Ekteparet trodde de var i eldste laget, og AFS fortalte at mange tror de må ha barn i samme alder som utvekslingseleven.

- Det hadde jo vært hyggelig for Ka Yin med en søster, sier Brunborg. – Men alternativet for henne var å reise hjem igjen.

- Hva kan være grunnen til at så få vil være vertsfamilie i Oslo?

- Nordmenn er trege, og Oslo-beboere er spesielt trege, mener Hoen.

- Jeg er med i Rotary, og der har vi flere utvekslingsprogrammer som også sliter. Men det følger kanskje med ekstra ansvar i Oslo fordi det kan være en tøffere ungdomskultur med vanskeligere sosiale koder. Ka Yin er utrolig fornuftig, men hvis vi hadde hatt en utforskende jente som ville ut på byen, så hadde jeg nok blitt engstelig, sier hun.

- 17-årige jenter i Oslo er nok mer opptatt av gutter og festing enn Ka Yin er vant til, sier Brunborg.

Video

 

- En form for egoisme

Vertsforeldre Helge Brunborg og Anne Louise Hoen synes det er rart at Norge, et av verdens rikeste land, sliter med å finne vertsfamilier.

Travelt og trangt

Generalsekretær i AFS, Rune Fimreite, mener Oslo-folk tror de er for travle og at de har for liten plass.

- Det å leve i en by er et hastverk. Men utvekslingselevene er ungdommer som klarer seg alene, de skal finne sitt eget nettverk. Det de trenger er hjerterom, og å få ta del i det vanlige familielivet.

Generalsekretær i YFU, Hilde Ekeberg, tror de høye boligprisene i Oslo er en av grunnene til at få blir vertsfamilier her.

- Folk bor trangere i Oslo, men vi opplever at nordmenn generelt krever god plass hvis de skal invitere noen inn, de setter en unødvendig høy standard.

Fimreite er enig.

- Ungdommene kan til og med dele soverom, det gjør mange norske elever som drar ut i verden.

Gjensidig utbytte

Vertsmor Hoen vil at folk skal skjønne at å være vertsfamilie ikke er en jobb.

- Vi er ikke turistguider. Vi åpner bare opp hjemmet vårt og lever vårt vanlige liv. Ka Yin er med på hytta og på familiebesøk. Jeg hørte om en vertsfamilie i Norge som tok med utvekslingsstudenten sin på shoppingtur til London! Med det ambisjonsnivået så er det ingen som tør å stille opp.

Spør venner og familie

Vertsmor Anne Louise Hoen ble forbauset da hun deltok på et møte hos utvekslingsorganisasjonen AFS Norge Internasjonal Utveksling tidligere i år.

- De hadde sagt ja til at nærmere 150 utenlandske studenter skal komme til Norge til høsten, og hadde familie klar til 12. Hvordan tør de det?

Generalsekretær i AFS, Rune Fimreite, sier at de baserer seg på tidligere års erfaringer når de sier ja.

- Vi vet at vi klarer å skaffe nok vertsfamilier. Vi bruker de profesjonelle nettverkene våre og alle som har en tilknytning til AFS. Men det er klart at vi også spør bekjente, venner og familie.

Fimreite sier at de har et mål om å skaffe vertsfamilie til alle senest 3 uker før ankomst, men at de ikke alltid klarer fristen.

- Da setter vi alle kluter til for å finne en permanent familie, og vi finner alltid en løsning! Ingen elever må reise hjem igjen. Vi har drevet med dette i 67 år, så vi er seriøse.

Tre utvekslingselever i Oslo

Hvorfor ville du til Norge?

- I Hongkong sliter jeg med allergi, fordi det er så mye støv og forurensing der. Jeg ville hit til den friske luften.

Hva er det beste du har opplevd i Norge?

- Gå på ski, se på skihopping, være sammen med familien, dra på seiltur. Anne Louise sier jeg er veldig sportslig, men jeg synes ikke det kan sammenlignes med nordmenn.

Er det lett å komme i kontakt med nordmenn?

- Jeg synes det er litt vanskelig. Språk er et problem. Klassekameratene mine snakker så fort til hverandre, og det er vanskelig å finne de riktige ordene for å si akkurat det jeg mener.

Hvorfor ville du til Norge?
- Jeg hadde hørt mye bra om Norge, og da jeg så Norge på listen over land man kunne søke seg til, tenkte jeg "Hvorfor ikke?".

Forventninger?
- Å få bo hos en god og snill vertsfamilie, ha det gøy, lære norsk, gå på ski. Alt det har jeg gjort!

Hva trodde du om nordmenn før du kom hit?
- At dere var immune mot at det er kaldt. At alle ville være alene, og ikke snakke så mye med andre. Men sånn var det ikke i det hele tatt! Det har gått veldig bra å bli kjent med folk.

Kommer du til å savne Norge?
- Ja, men jeg gleder meg til å komme hjem til Tyskland og fortelle hvor fantastisk jeg har hatt det.

Hvorfor ville du komme til Norge?
- Det er veldig annerledes enn Mexico, og jeg hadde aldri opplevd snø før. Da jeg kom hit i fjor høst var det 15 grader, og vertssøsknene mine ville ha meg med og bade i elven! Det var så kaldt, jeg klarte det ikke.

Hva trodde du om nordmenn før du kom hit?
- Jeg trodde de var hyggelige. Først var det vanskelig å snakke med dem, men etter litt tid gikk det bra. Jeg har prioritert å være med mine nye norske venner i stedet for å bli kjent med de andre utvekslingselevene, jeg tror jeg har lært mye mer norsk av det.

Hva er det beste du har gjort i Norge?
- Å lage vafler! Hehe. Jeg var også i Bergen og i Lofoten sammen med vertsfamilien, det var kjempehyggelig og veldig vakkert.