Det nye Oslo (en påskereise)

Mennesket er et vanedyr, og selv går jeg samme ruten til og fra jobb, hver dag hele året. Jeg går aldri på måfå, stopper ikke opp og ser meg sjelden til siden. Men nylig hendte det noe. En kollega snakket opprømt om en ny verden i Oslo, han snakket som om han hadde vært i New York, kanskje Barcelona eller på månen. «Det nye Oslo», sa han om området som nå vokser frem i Bjørvika, rundt Barcode-høyhusene ved Operaen, dere må ta en tur dit.

I årevis har avisene trykket planskisser av området. Folk har kjeftet. Andre har gledet seg. Nå kan man gå dit.

Det er foreløpig to enkle veier inn. Over gangbroen fra sjøsiden av Oslo S og til Operaen er gammelt nytt. Vi velger den nye broen fra Schweigaards gate, 300 meter øst for Oslo Spektrum. Vi starter, symbolsk og bokstavelig, i gamle Oslo (Grønland/Gamlebyen). Ved broens fot er Maaemo, Oslos nye superrestaurant som, surt nok, ennå ikke tilbyr lunsj. Fra broen ser man ryggen på Barcode. Høyhusene sluker fjordutsikt fra byens innbyggere. Litt irritert over dette ringer jeg en arkitekturinteressert venn, som irritert svarer: «Slutt å syte. Du lærte som barn at du ikke kan få i pose og sekk. Nyt arkitekturen!»

Broen fører over jernbanesporene. Tar man en 360° her, ser man tog, fjord, by, skog, himmel og knapt et eneste menneske. Noen skritt til, så er man i den vidunderlige nye verden, altså Barcode. I et nanosekund forventer jeg å møte flyvende biler og mennesker som spiser biff i tablettform. Men etter noen meter til, nær vannet på forsiden av Barcode, er det kun biler, et par narkomane og hundrevis av arbeidere som fyker hit og dit. En provisorisk gangbro fører deg fra Middelalderparken over motorveien til Sørenga, som har fremtids-Oslos høyeste boligpriser. Da er du ved vannkanten. Vannet er grønnbrunt. Ahh, urbant!

Man går gjennom eksos og ser sjøen, man krysser bilveier og ser nytt land. En kaffe på Operaen, så en utstilling (med tepper slik du aldri har sett tepper, laget av Hannah Ryggen) på Kunsthall Oslo.

Ser man opp mens man går, får man øye på så mange linjer og former og detaljer i byggene at man blir svimmel og oslopatriot på samme tid.

I nye Oslo kan du se boliger du aldri får råd til. Du kan se bygg som huser jobber du aldri kan få. Du kan se for deg et liv du aldri kan leve. Men er det fint vær i påsken, er det verdt turen.