Under tittelen «For en sommerdag» beskrev Aftenposten 10. juli 1932 som en sommerdag av de helt sjeldne.

Artikkelen hadde en prominent plassering på avisens førsteside og var ikledd en språkdrakt man sjelden ser i nåtidens artikler om vær.

I mangel av muligheten til å lage en lignende rapport i dag, bringer Aftenposten.no her den 80 år gamle artikkelen i sin helhet:

FOR EN SOMMERDAG ~~

Igår fikk vi en sommerdag av de sjeldne, en slik dag som der dessverre bare faller så altfor få av på våre breddegrader.

En himmel tindrende blank og blå uten en sky fra morgen til kveld, en sol som øste sitt gull og sin varme ut i overflødighet, fjorden glitrende under solgullets dryss og småkruset når kjælne vindblaff strøk flaten, skogen mettet med all høisommerens duft, sval under skyggen av lubne graner, med bekkesilder og blinkende vann innover. — —

Og når slik en sommerdag til og med faller på en søndag, hvad under da om alt og alle, som bare kan komme sig avsted, søker ut til all den herlighet som sjø og skog byr.

Men igår var det nu sjøen som seiret i konkurransen om alle de tusener på tusener som drog ut fra den av varme osende by.

Det syntes som om alt hvad der fantes av farkoster i den ganske stad var tatt i bruk, — det vrimlet utover fjorden av sjekter og småbåter, som roddes sindig og lunt, av rappe motorbåter som tøffet omkring, av elegante seilere som søkte å fange de sparsomme blaff, som en blid solgangsvind førte med sig, mens alle fjes skinnet omkapp med den tindrende sol og den glitrende sjø, skinnet av fryd over den velsignede høisommerdag.

Og for et badeliv. — —

Vi har ikke tall på dem som i går gikk i sjøen, og nogen statistikk lar sig overhodet ikke tilveiebringe.

Ikke alene på de vanlige, mest søkte badeplasser var der den hele dag en vrimmel av begge kjønn og alle aldre, men hver knaus og knatt, hver vik østover, vestover i kilometer på kilometer lyste som paletter i badedraktenes brokede farver.

Vi skulde tro at antallet av badende igår slo enhver tidligere rekord ikke alene iår, men også i adskillige foregående år. Hovedøens bad, Bygdønes, Paradisbukten, Katten — og hvad de nu heter alle disse steder, hvor Oslos generasjoner av de forskjellige årsklasser får likesom en svak minnelse om salt sjø kunde den hele utslagne dag melde om overveldende besøk.

Og hertil kom så de talløse, mindre offisielle badeplasser — ja, hvor var der igår en knaus, en knatt, en strand, en vik som ikke var badeplass?

Ovenpå den strålende dag fulgte en ikke mindre strålende kveld, mens skyggene seg over land og sjø, inntil sommernattens demrende halvlys sløret alle konturer og en månesigd tegnet en skjelvende sølvstripe på fjordens blå.

Les flere historiske artikler i Aftenpostens digitale arkiv.