Føler du deg norsk?

Følelser er vanskelige å forstå. Og enda vanskeligere å få ned på papiret. Særlig hvis papiret består av avkrysningsskjemaer med bokser der man skal plassere følelsene på definerte skalaer fra én til fem.

Men det er noen som prøver likevel. Forskningsinstituttet NOVA, for eksempel, som har spurt norsk ungdom med innvandringsbakgrunn om deres identitet. Fire av ti føler seg sjelden eller aldri norske. Dette gjelder altså ungdom som er født og oppvokst i Norge, som går på norsk skole, og der de aller fleste sannsynligvis skal ta utdanning, få seg jobb og stifte familie her til lands.

Les også

Oslo-ungdommer føler seg ikke norske

Over halvparten av alle ungdommer med innvandrerbakgrunn i Oslo føler seg mer utenlandske enn norske, ifølge ny rapport. Det gjelder også de som er født i Norge.

Brunost og helgefyll

Selv mener jeg at det er mange måter å være norsk på, og at hverken brunostspising, hudfarge, helgefyll eller foreldrenes fødeland er relevante faktorer. Problemet er bare at mange Oslo-ungdommer ser ut til å være uenige med meg.

Studien er kritisert for å overse at mange har både norsk og utenlandsk identitet. Men forskerne har spurt om det også. Bare halvparten kjenner seg igjen i en slik beskrivelse.

Velferdsstaten raseres ikke

Det ser altså ut til å eksistere en klar oppfatning av hva det vil si å være norsk, som mange minoritetsnordmenn ikke føler seg hjemme i. Det er et problem så lenge både velferdsstaten og demokratiet er avhengig av nasjonalstaten – som i bunn og grunn er et forestilt fellesskap.

Nå er det neppe noen grunn til å frykte at velferdsstaten og samfunnsordenen skal raseres av at ungdom ikke føler seg norske. Man blir ikke trygdesnylter eller voldsmann av å ikke føle seg norsk. Men for at folk skal stemme ved valg, få med seg nyheter eller delta i lokalsamfunnet, er det en forutsetning å føle tilhørighet til stedet og landet man bor i.

Har få etnisk norske venner

Ungdom mot rasisme mener årsaken til utenforskapet er mediene og vårt ensidige fokus på "innvandrere" som gruppe. Det kan være noe riktig i det. Som minoritetsungdom på Søndre Nordstrand er det lett å få forsterket sin følelse av utenforskap dersom man hovedsakelig leser forsider og overskrifter i mediene.

Hvis man i tillegg ikke har særlig mange etnisk norske venner, er det lett å få inntrykk av at nordmenn flest tenker på innvandrere som ikke-norske. Og NOVA-studien viser jo nettopp det: Nesten halvparten av ungdommene med innvandrerbakgrunn har få etnisk norske venner.

Flere bør føle dobbel tilhørighet

Det er ikke noe mål at flere skal miste sin utenlandske identitet. Men det bør være et mål at flere både føler seg norske og utenlandske. Kanskje kan både skolen, lokalsamfunn, mediene og resten av offentligheten bli flinkere til å kommunisere at nordmenn er nordmenn – uansett hudfarge. Men det er neppe hele løsningen.

Vi får føle oss frem.

Er du enig med Andreas? Si din mening i debattfeltet under!